1 Samuelsbok 21:12
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
11Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Synger de ikke sanger til hverandre om ham i dans og sier: Saul har slått tusen, men David ti tusen?
13Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
14Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere ført ham til meg?
9David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10Akisj sa: «Mot hvem har dere gjort et angrep i dag?» David sa: «Mot Sydlandet av Juda, Sydlandet av jerahme'elittene, og Sydlandet av kenittene.»
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
12Akisj trodde David og sa: «Han har gjort sitt folk Israel fullstendig avskydd hos dem; derfor skal han være min tjener for alltid.»
1David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
2David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals hustru.
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke mer etter ham.
5David sa til Akisj: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene på landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.
15Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
12David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du skal vite med sikkerhet at du skal følge med meg ut i hæren, du og dine menn.
2David svarte Akisj: Da skal du få vite hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.
11og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
12Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.
9David ble redd for Herren den dagen, og han sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
2Høvdingene av filisterne passerte i hundretall og tusentall, og David og hans menn fulgte etter sammen med Akisj.
3Filisterhøvdingene spurte: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i disse dagene, eller rettere sagt, i disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg, til i dag.
4Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
23Mens han snakket med dem, kom forkjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
24Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og var meget redde.
3Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
31Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
30Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.
8David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; men filisterhøvdingene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss til kampen.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
1Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
17Davids ry spredte seg i alle land; og Herren la frykten for ham på alle nasjoner.
10David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
14David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
6Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
22David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.
15Filisterne hadde igjen krig mot Israel; og David dro ned, og hans tjenere med ham, og kjempet mot filisterne. David ble trett;
17Da filistrene hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David; men David hørte om det og gikk ned til borgen.
1Etter dette hendte det at David slo filisterne og underla seg dem, og han tok Gath og byene rundt fra filisternes hånd.
24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
8Disse var født av kjempen i Gat; og de falt for Davids hånd og hans tjeneres hånd.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
3Han kom til sauekveene ved veien der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og hans menn var innerst i hulen.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.