2 Krønikebok 32:31
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
Howbeit{H3651} in [the business of] the ambassadors{H3887} of the princes{H8269} of Babylon,{H894} who sent{H7971} unto him to inquire{H1875} of the wonder{H4159} that was done in the land,{H776} God{H430} left{H5800} him, to try{H5254} him, that he might know{H3045} all that was in his heart.{H3824}
Howbeit{H3651} in the business of the ambassadors{H3887}{(H8688)} of the princes{H8269} of Babylon{H894}, who sent{H7971}{(H8764)} unto him to enquire{H1875}{(H8800)} of the wonder{H4159} that was done in the land{H776}, God{H430} left{H5800}{(H8804)} him, to try{H5254}{(H8763)} him, that he might know{H3045}{(H8800)} all that was in his heart{H3824}.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 For resten av Hiskias gjerninger og hans gode handlinger, se, de er skrevet i synet av profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene i Juda og Israel.
21 Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
22 Således frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem på alle sider.
23 Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem, og verdifulle gaver til Hiskia, kongen av Juda; så han ble æret i alle nasjoners øyne deretter.
24 På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og han ba til Herren; og han talte til ham og ga ham et tegn.
25 Men Hiskia gengjeldte ikke for velgjerningen som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig: derfor kom det harme over ham og Juda og Jerusalem.
26 Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
27 Hiskia hadde overmåte mye rikdom og ære; og han skaffet seg skatter av sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags verdifulle gjenstander;
1 På den tiden sendte Merodak Baladan, sønn av Baladan, Babylons konge, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk, men hadde blitt frisk.
2 Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med sine kostbare skatter, sølvet, gullet, krydderne og den kostbare oljen, og hele våpenlageret sitt, og alt som fantes i hans skattkammer. Det fantes ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, helt fra Babylon.
4 Så spurte han: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: De har sett alt som er i mitt hus; det finnes ingenting i mine skatter som jeg ikke har vist dem.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkeslagene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14 Hvem blant alle gudene til disse nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, var i stand til å redde sitt folk fra min hånd, slik at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
15 La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke; for ingen gud av noe folk eller kongerike var i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd: enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd!
16 Hans tjenere talte enda mer mot Herrens Gud og mot hans tjener Hiskia.
17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: Som gudene til nasjonene i landene, som ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal Hiskias Gud ikke redde sitt folk fra min hånd.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, (nå var han ved Lakisj med hele sitt maktapparat), til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hvilken tillit er det dere står fast med i Jerusalem?
11 Lokker ikke Hiskia dere til at dere skal dø av hunger og tørst ved å si: Herren vår Gud vil befrie oss fra kongen av Assyrias hånd?
20 Slik gjorde Hiskia gjennom hele Juda; og han gjorde det som var godt og rett og trofast for Herren sin Gud.
21 I alt arbeidet han begynte i tjenesten for Guds hus, i loven, i budene, for å søke sin Gud, gjorde han med hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
30 Denne Hiskia stengte også den øvre kilden til Gihons vann, og ledet dem rett ned på den vestlige siden av Davids by. Hiskia lyktes i alle sine verk.
12 På den tiden sendte Berodak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13 Hiskia lyttet til dem og viste dem hele huset av sine kostbare skatter, sølvet og gullet og krydderne og den dyre oljen, samt våpenhuset og alt som fantes i hans skatter: det var ingenting i hans hus, eller i hele hans rike, som Hiskia ikke viste dem.
14 Da kom Jesaja, profeten, til kong Hiskia og spurte ham: Hva sa disse mennene? Og hvor kom de fra til deg? Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
15 Han spurte: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: Alt som er i mitt hus har de sett: det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.
16 Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
10 Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: "Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd."
21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Hør, jeg har hørt den bønnen du har bedt til meg mot Sankerib, kongen av Assyria.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
1 Etter dette, og denne trofastheten, kom Sankerib, kongen av Assyria, inn i Juda og beleiret de befestede byene med tanke på å erobre dem.
2 Da Hiskia så at Sankerib var kommet og hadde tenkt å kjempe mot Jerusalem,
3 rådførte han seg med sine fyrster og sine mektige menn for å stanse vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
29 Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere ut av min hånd.
30 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss, og denne byen skal ikke gis i hendene til kongen av Assyria.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
22 Hiskia sa også: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18 Vokt dere for at Hiskia ikke lurer dere ved å si: Herren vil frelse oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land fra assyrerkongens hånd?
4 Det skjedde før Jesaja hadde gått ut i den midtre delen av byen, at Herrens ord kom til ham og sa:
10 Dette skal dere si til kongen av Juda, Hiskia: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus.
3 Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4 Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
19 Da sa Hiskia til Jesaja: God er Herrens ord som du har talt. Han fortsatte: Er det ikke slik, dersom det skal være fred og sannhet i mine dager?
26 Nå, resten av hans gjerninger og alle hans veier, først og sist, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5 Hiskias tjenere kom til Jesaja.
8 Da sa Hiskia til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. For han sa også: Det skal være fred og sannhet i mine dager.
15 Hiskia ba til Herren og sa: