2 Korinterbrev 12:6
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
For{G1063} if{G1437} I should desire{G2309} to glory,{G2744} I shall{G2071} not{G3756} be{G2071} foolish;{G878} for{G1063} I shall speak{G2046} the truth:{G225} but{G1161} I forbear,{G5339} lest{G3361} any man{G5100} should account{G3049} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991} me{G3165} [to be], or{G2228} heareth{G191} {G5100} from{G1537} me.{G1700}
For{G1063} though{G1437} I would desire{G2309}{(G5661)} to glory{G2744}{(G5664)}, I shall{G2071} not{G3756} be{G2071}{(G5704)} a fool{G878}; for{G1063} I will say{G2046}{(G5692)} the truth{G225}: but{G1161} now I forbear{G5339}{(G5736)}, lest{G3361} any man{G5100} should think{G3049}{(G5667)} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991}{(G5719)} me{G3165} to be, or{G2228} that he heareth{G191}{(G5719)} of{G5100}{G1537} me{G1700}.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me `to be', or heareth from me.
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det er uten tvil ikke nyttig for meg å skryte. For jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
2 Jeg kjenner en mann i Kristus, for fjorten år siden (om han var i kroppen, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet), ble en slik mann rykket opp til den tredje himmel.
3 Jeg kjenner en slik mann (om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet),
4 hvordan han ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.
5 For en slik en vil jeg skryte, men for min egen del vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig. Men hvis det er slik, ta imot meg som tåpelig, så jeg også kan skryte litt.
17 Det jeg taler, taler jeg ikke som Herren ville, men som i tåpelighet, i denne selvsikkerheten av skryt.
18 Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også gjøre det.
30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.
7 For at jeg ikke skulle bli opphøyet over måte på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer for å plage meg, slik at jeg ikke skulle bli overdrevent opphøyet.
8 For dette har jeg bedt Herren tre ganger om at det skulle forsvinne fra meg.
9 Han har sagt til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet." Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i skader, i nødvendigheter, i forfølgelser, i nøder, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å skryte av dette i Akaia.
8 Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,
9 for at ikke jeg skal fremstå som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte av anledningen for dem som ønsker en anledning, slik at de kan bli funnet lik oss i det de skryter av.
5 For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
6 Men selv om jeg er ukyndig i tale, er jeg ikke det i kunnskap. Nei, på alle måter er vi åpenbart for dere i alle ting.
12 Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
6 Disse ting, brødre, har jeg overført i lignelse om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke over det som er skrevet, slik at ingen av dere blir hovmodige mot hverandre.
17 Derfor har jeg min ærefullhet i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,
12 Så mange som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjøttet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal forfølges for Kristi kors.
13 For de som lar seg omskjære, holder ikke selv loven, men de vil at dere skal bli omskåret, for at de kan rose seg av deres kjøtt.
14 Men langt fra meg å rose meg, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
13 Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14 For i alt jeg har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke skuffet. Men slik vi talte alt sant til dere, slik var også vår rosing foran Titus sann.
16 Slik at vi kan forkynne evangeliet også bortenfor dere, uten å rose oss over det andre allerede har gjort.
17 Men «den som roser seg, la ham rose seg i Herren.»
3 For hvis noen tror han er noe, når han ingenting er, bedrar han seg selv.
7 For hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker (hverken fra dere eller andre), selv når vi kunne ha gjort krav som Kristi apostler.
2 Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
12 Vi våger ikke å regne oss eller sammenligne oss med dem som gir seg selv ros. Men de som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er uten forstand.
13 Men vi vil ikke rose oss utenfor rimelige grenser, men innenfor det mål Gud har gitt oss, som også når frem til dere.
21 Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
1 Jeg ber dere ha litt tålmodighet med meg i min dumhet, men dere viser meg faktisk tålmodighet.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
4 selv om jeg kunne satt min lit til det kjødelige. Om noen annen mener at han kan sette sin lit til det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
13 Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet på grunn av mine lidelser for dere, de er deres ære.
3 Vi gir ingen anledning til anstøt i noe, så vår tjeneste ikke blir klandret.
3 Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.
1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
31 slik at, som det står skrevet, «Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.»
12 Jeg ber dere, brødre, bli som jeg er, for jeg er også blitt som dere. Dere gjorde meg ingen urett,