2 Korinterbrev 9:5
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
Derfor synes jeg det er nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra foran til dere for å forberede gavene deres, som dere allerede er varslet om. Slik kan de være klare, som en gave og ikke som en tvangshandling.
Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
So I considered it necessary to urge the brothers to go ahead to you and prepare in advance the generous gift you had promised, so that it may be ready as a blessing, and not as something given reluctantly.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
Derfor agtede jeg det fornødent at formane Brødrene, at de skulde i Forveien drage til eder og forud bringe denne eders tilforn lovede Gave istand, paa det at den kan være rede som en velsignet og ikke som en karrig Gave.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere, og forberede den generøse gaven dere har blitt varslet om, slik at den kan være klar som en gave frivillig gitt, og ikke som noe utvunget.
Therefore I thought it necessary to urge the brethren, that they would go ahead to you and prepare in advance your generous gift, which had been promised before, that it might be ready as a matter of generosity, and not as of covetousness.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
Derfor syntes jeg det var klokt for brødrene å gå i forveien og sørge for at beløpet dere har lovet å gi er klart, så det kan være en årsak til ros, og ikke som om vi skulle ha tatt fordel av dere.
I thought it{G2233} necessary{G316} therefore{G3767} to entreat{G3870} the brethren,{G80} that{G2443} they would go before{G4281} unto{G1519} you,{G5209} and{G2532} make up beforehand{G4294} your{G5216} aforepromised{G4293} bounty,{G2129} that the same{G3778} might be{G1511} {G3779} ready{G2092} as{G5613} a{G3779} matter of bounty,{G2129} and{G2532} not{G3361} of extortion.{G4124}
Therefore{G3767} I thought{G2233}{(G5662)} it necessary{G316} to exhort{G3870}{(G5658)} the brethren{G80}, that{G2443} they would go before{G4281}{(G5632)} unto{G1519} you{G5209}, and{G2532} make up beforehand{G4294}{(G5661)} your{G5216} bounty{G2129}, whereof ye had notice before{G4293}{(G5772)}, that the same{G5026} might be{G1511}{(G5750)} ready{G2092},{G3779} as{G5613} a matter of bounty{G2129}, and{G2532} not{G3361} as{G5618} of covetousness{G4124}.
Wherfore I thought it necessary to exhorte the brethren to come before hode vnto you forto prepare youre good blessynge promysed afore that it myght be redy: so yt it be a blessynge and not a defraudynge.
Wherfore I thoughte it necessary to exhorte the brethren, to come before hande vnto you, for to prepare this blessynge promysed afore, that it mighte be ready, so that it be a blessynge, and not a defraudynge.
Wherefore, I thought it necessarie to exhort the brethren to come before vnto you, and to finish your beneuolence appointed afore, that it might be readie, and come as of beneuolence, and not as of niggardlinesse.
Therfore, I thought it necessarie to exhort the brethren, to come beforehand vnto you, and to prepare your good blessyng promised afore, that it myght be redy, so that it be as a blessyng, and not a defraudyng.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as [a matter of] bounty, and not as [of] covetousness.
Necessary, therefore, I thought `it' to exhort the brethren, that they may go before to you, and may make up before your formerly announced blessing, that this be ready, as a blessing, and not as covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Therefore I thought it necessary to urge these brothers to go to you in advance and to arrange ahead of time the generous contribution you had promised, so this may be ready as a generous gift and not as something you feel forced to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det er virkelig unødvendig for meg å skrive til dere om tjenesten for de hellige,
2 for jeg kjenner deres beredskap, som jeg roser dere for til dem i Makedonia, at Akaia har vært rede i over ett år. Deres iver har motivert mange av dem.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
6 Husk dette: Den som sår sparsomt, vil også høste sparsomt. Den som sår rikelig, vil også høste rikelig.
7 Hver og en må gi slik han har bestemt i sitt hjerte, ikke med ulyst eller under tvang; for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde flomme over til dere, slik at dere alltid har alt dere trenger og kan gjøre all god gjerning i overflod.
1 Dessuten, brødre, gjør vi Guds nåde kjent for dere som har blitt gitt blant menighetene i Makedonia.
2 For i stor prøvelse i trengsel flommet over fra deres glede og deres dype fattigdom til rikdommen av deres gavmildhet.
3 For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
4 De ba oss innstendig om å få del i denne nåden og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
6 Derfor oppfordret vi Titus til, at som han hadde begynt tidligere, han også skulle fullføre denne nåden hos dere.
7 Men som dere flommer over i alt, i tro, tale, kunnskap, all iver og i kjærligheten til oss, sørg for at dere også flommer over i denne nåden.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve gjennom andres iver, alvorligheten i deres kjærlighet.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, for deres skyld ble fattig, slik at dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
10 Jeg gir et råd i dette: Det er til nytte for dere, som var de første til å begynne for et år siden, ikke bare til å gjøre, men også til å ville.
11 Men nå fullfør også gjerningen, slik at som det var villighet i å ville, det også kan bli fullført etter evne.
12 For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
13 Dette er ikke for at andre skal lettes og dere tynges,
14 men for likhet. Deres overflod i denne tiden dekker deres mangel, slik at deres overflod også kan dekke deres mangel, så det kan være likhet.
15 Som det er skrevet: "Den som samlet mye, hadde intet til overs, og den som samlet lite, manglet ikke."
19 Ikke bare det, men han ble også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne nåden, som tjenes for Herrens ære og for å vise vår villighet.
20 Vi unngår dette at noen skal klandre oss for denne rikelighet som administreres av oss.
21 Med hensikt å ha omsorg for det som er hederlig, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
1 Når det gjelder innsamlingen for de hellige, slik jeg har befalt menighetene i Galatia, gjør også dere det samme.
2 På den første dagen i uken, la hver av dere legge til side noe, etter som han har mulighet, slik at ingen innsamlinger må gjøres når jeg kommer.
3 Når jeg kommer, skal jeg sende dem dere godkjenner, med brev for å bringe deres gave til Jerusalem.
11 Dere blir beriket i alt til all gavmildhet, som gjennom oss gir takksigelse til Gud.
12 For denne tjenesten ved å gi oppfyller ikke bare mangelen blant de hellige, men overfløder også gjennom mange takksigelser til Gud.
13 Når de ser beviset på denne tjenesten, ærer de Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium og for gavmildheten i deres bidrag til dem og til alle på samme måte.
8 Jeg «ranet» andre forsamlinger ved å ta lønn fra dem for å tjene dere.
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
16 For selv i Tessalonika sendte dere til mitt behov både en og to ganger.
17 Ikke det at jeg søker gaven, men jeg søker den frukt som vokser til deres beste.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
10 for dere gjør det mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å vokse enda mer;
10 De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
18 at de gjør godt, at de er rike på gode gjerninger, at de er gavmilde, villige til å dele;
6 De har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Du gjør vel i å hjelpe dem videre på reisen på en måte som er verdig for Gud,
26 For det er Makedonia og Akaia som har besluttet å gi et bidrag til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
29 Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
15 Men jeg har skrevet noe djervere til dere, delvis for å minne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
16 Slik at vi kan forkynne evangeliet også bortenfor dere, uten å rose oss over det andre allerede har gjort.
14 Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være som en plikt, men av fri vilje.
12 Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
2 Vokt Guds flokk som er blant dere, overse dem, ikke av tvang, men frivillig, ikke for uhederlig vinning, men av et villig sinn;
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.