2 Kongebok 4:18

Norsk oversettelse av Webster

Da barnet var blitt større, gikk han en dag ut til sin far hos høstfolkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 2:4 : 4 Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.

    20Da han hadde tatt ham og brakt ham til hans mor, satt han på hennes fang til middagstid, og så døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

    22Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.

    23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.

  • 80%

    14Han spurte: Hva kan så gjøres for henne? Gehasi svarte: Sannelig, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.

    15Han sa: Kall henne. Når han kalte henne, sto hun i døren.

    16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.

    17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden i det kommende året, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 76%

    34Han gikk opp og la seg over gutten, munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne, hendene mot hans hender; og han strakte seg over ham, og guttens kropp ble varm.

    35Han gikk tilbake og vandret en gang i huset, gikk så opp igjen og strakte seg over gutten; gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.

    36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.

    37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.

  • 74%

    29Da sa han til Gehasi: Bind opp dine klær, ta min stav i hånden og gå. Møter du noen, så hils dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.

    30Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.

    31Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.

    32Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.

  • 74%

    17En tid etter ble sønnen til kvinnen, som var husets herre, syk. Han ble så alvorlig syk at det ikke var livspust i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?

    19Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?

    21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.

    22Herren hørte Elias røst. Barnets sjel kom tilbake i ham, og han ble levende.

    23Elia tok barnet, bar ham ned fra kammeret og inn i huset og gav ham til hans mor. Elia sa: Se, din sønn lever!

  • 72%

    25Så dro hun av gårde og kom til Guds mann ved Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne langt borte, sa han til Gehasi sin tjener: Se, der er shunamittkvinnen.

    26Løp henne straks i møte og spør henne: Går det bra med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Det går bra.

    27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun hans føtter. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er bedrøvet; men Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.

  • 72%

    11En dag kom han dit, og han gikk inn i rommet og la seg der.

    12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall denne kvinnen fra Shunem. Når han hadde kalt henne, sto hun foran ham.

  • 12Faren deres spurte dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen som kom fra Juda gikk.

  • 71%

    19Da dro han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var ved det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.

    20Da forlot han oksene og løp etter Elia og sa: "La meg få kysse min far og mor, så vil jeg følge deg." Han sa til ham: "Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?"

    21Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.

  • 71%

    20Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham ved sin barm og la sitt døde barn på min barm.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å gi mitt barn bryst, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke min sønn, som jeg hadde født."

  • 1Nå hadde Elisja sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet: «Stå opp og dra av sted med din husstand og bosett deg hvor som helst du kan bo, for Herren har varslet hungersnød, og den skal komme over landet i sju år.»

  • 1En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.

  • 30Når jeg nå vender tilbake til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er bundet med guttens liv;

  • 4For før barnet kan si "min far" og "min mor", skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt av Assyrias konge.

  • 3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.

  • 6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.

  • 12Stå derfor opp, gå til ditt hus; når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.

  • 34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Da vil jeg se det onde som vil ramme min far."

  • 4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.

  • 16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

  • 22Han svarte: «Mens barnet enda levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet, kanskje Herren vil vise nåde mot meg, så barnet får leve.

  • 69%

    7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld, og lev du og dine sønner av resten.

    8En dag skjedde det at Elisja dro til Shunem, der bodde det en betydelig kvinne; hun ba ham inn for å spise brød. Så ofte han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.

  • 13Fødselssmerter vil komme over ham. Han er en uforstandig sønn; for når tiden kommer, kommer han ikke til åpningen av morslivet.

  • 18(For fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, Og jeg har ledet henne fra min mors skjød);