2 Kongebok 5:12
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elver i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og gikk bort i raseri.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
'Are not the Abana and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be cleansed?' So he turned and went away in a rage.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg der og bli ren? Med dette omvendte han seg og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke elvene i Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han og dro bort i raseri.
Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
Ere ikke de Floder Abana og Pharphar i Damascus bedre end alle de Vande i Israel? kunde jeg ikke toe mig i dem og blive reen? og han vendte sig og foer bort med Vrede.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?' Så vendte han seg og gikk vekk i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke bade i dem og bli rein? Med dette snudde han og dro bort i vrede.
Are not Abanah{H71} and Pharpar,{H6554} the rivers{H5104} of Damascus,{H1834} better{H2896} than all the waters{H4325} of Israel?{H3478} may I not wash{H7364} in them, and be clean?{H2891} So he turned{H6437} and went away{H3212} in a rage.{H2534}
Are not Abana{H71}{(H8676)}{H549} and Pharpar{H6554}, rivers{H5104} of Damascus{H1834}, better{H2896} than all the waters{H4325} of Israel{H3478}? may I not wash{H7364}{(H8799)} in them, and be clean{H2891}{(H8804)}? So he turned{H6437}{(H8799)} and went away{H3212}{(H8799)} in a rage{H2534}.
Are not ye waters of Amana and Pharphar at Damascon better then all the waters in Israel, yt I might wa?she me therin & be clesed? and he turned him, and wete his waye in displeasure.
Are not Abanah and Pharpar, riuers of Damascus, better then all the waters of Israel? may I not washe mee in them, and bee cleansed? so hee turned, and departed in displeasure.
Are not Abana and Pharphar riuers of Damasco, better then all the waters of Israel? If I washe me also in them, shal I not be cleansed? And so he turned him, and departed with displeasure.
[Are] not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? do I not wash in them and I have been clean?' and he turneth and goeth on in fury.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not be washed in them and become clean? So turning, he went away in wrath.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Couldn't I wash in them, and be clean?" So he turned and went away in a rage.
The rivers of Damascus, the Abana and Pharpar, are better than any of the waters of Israel! Could I not wash in them and be healed?” So he turned around and went away angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann hos sin herre, høyt aktet, for ved ham hadde Herren gitt seier til Syria; men han var spedalsk.
2 Syrerne hadde dratt ut i flokker og bortført en liten pike fra Israels land, og hun tjente Naamas hustru.
3 Hun sa til sin frue: «Bare herren min var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra spedalskheten.»
4 Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
5 Kongen av Syria sa: «Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett med klær.
6 Han overleverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7 Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
9 Så kom Naaman med sine hester og vogner og stilte seg ved inngangen til Elishas hus.
10 Elisha sendte en budbærer til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.»
11 Men Naaman ble sint og dro av sted, mens han sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg og stå og påkalle Herrens navn, sin Gud, og beve alle over stedet og helbrede spedalskheten.»
13 Men hans tjenere kom nær og talte til ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren?»
14 Så gikk han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, i henhold til Guds manns ord, og huden hans ble frisk igjen som et lite barns, og han var ren.
15 Han vendte tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod framfor ham og sa: «Se nå, jeg vet at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor nå imot en gave fra din tjener.»
16 Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
17 Naaman sa: «Om ikke, så la din tjener få to muldyrlass med jord. For jeg vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, enn til Herren.
18 I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
19 Han sa til ham: «Gå med fred.» Så dro han fra ham et stykke.
20 Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21 Så fulgte Gehazi etter Naaman. Når Naaman så at noen løp etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Står alt vel til?»
27 Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble ren, bortsett fra Naaman fra Syria."
23 Naaman sa: «Vil du vise velvilje, ta to talenter.» Han trengte på ham og bandt to talenter sølv i to poser med to klesskift og ga dem til to av sine tjenere, og de bar dem foran ham.
24 Da han kom til åsen, tok han dem fra deres hånd og la dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
25 Men han gikk inn og stilte seg framfor sin herre. Elisha sa til ham: «Hvor har du vært, Gehazi?» Han sa: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26 Men han sa til ham: «Var ikke hjertet mitt med deg, når mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å ta imot penger og klær og olivenlunder og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?
27 Derfor skal Naamans spedalskhet hefte ved deg og din ætt til evig tid.» Da gikk han ut fra hans nærvær, spedalsk som snø.
14 Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
21 Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
22 Så ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
38 De vasket vognen ved dammen i Samaria; hundene slikket opp blodet hans (slik som badet ved demningen), slik Herren hadde talt.
7 Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Syria, var syk, og han fikk beskjed om dette: «Guds mann er kommet hit.»
9 Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
8 Så sa han til meg: Dette vannet strømmer mot den østlige regionen og skal flyte ned i Arabah; og de skal gå mot havet; til havet skal vannet strømme, og vannet skal bli helbredet.
9 Hasael dro for å møte ham og tok med seg en gave, alt det gode fra Damaskus, fyrti kamellast, og kom og sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
18 De kom tilbake til ham, mens han oppholdt seg i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til dere: 'Ikke dra'?
34 [Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
35 En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
14 Skal snø fra Libanon forlate klippen på marken? Eller skal kalde vann som strømmer langt borte fra tørke opp?
15 Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
21 Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
19 Guds mann ble sint på ham og sa: Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått Syria inntil du hadde tilintetgjort det, men nå skal du kun slå Syria tre ganger.
13 Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
43 Israels konge gikk til sitt hus tungsindig og sint, og kom til Samaria.
30 Om jeg vasker meg med snø og renser mine hender med lut,
11 Han stirret intenst på ham til han ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.