2 Samuelsbok 14:26
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And when he cut{H1548} the hair of his head{H7218} (now it was at every year's{H3117} end{H7093} that he cut{H1548} it; because it was heavy{H3513} on him, therefore he cut{H1548} it); he weighed{H8254} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels,{H8255} after the king's{H4428} weight.{H68}
And when he polled{H1548}{(H8763)} his head{H7218},(for it was at every year's{H3117}{H3117} end{H7093} that he polled{H1548}{(H8762)} it: because the hair was heavy{H3513}{(H8804)} on him, therefore he polled{H1548}{(H8765)} it:) he weighed{H8254}{(H8804)} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels{H8255} after the king's{H4428} weight{H68}.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og bragte Absalom til Jerusalem.
24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
25 Nå var det ingen i hele Israel som var så mye lovprist som Absalom for sin skjønnhet; fra fotsålen til toppen av hodet var det ingen lyte i ham.
23 Det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
27 Til Absalom ble det født tre sønner og en datter, som het Tamar; hun var en kvinne med et vakkert utseende.
28 Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.
29 Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
5 Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
6 På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg dra og innfri mitt løfte som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
22 Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt barbert.
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
12 Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
30 Han tok kongens krone fra hodet hans, og vekten av den var en talent gull, og den hadde edelstener. Den ble satt på Davids hode. Han førte ut byttet fra byen, i stor mengde.
1 Du, menneskesønn, ta en skarp sverd; som en barberkniv skal du ta den til deg, og føre den over hodet ditt og skjegget ditt: deretter skal du ta vekter for å veie og dele håret.
2 David tok kronen av deres konge fra hans hode, og fant at den veide en talent av gull, med edelstener i; og den ble satt på Davids hode. Og han tok ut byttet fra byen, som var veldig stort.
40 «Hvis en manns hår har falt fra hodet, er han skallet; han er ren.
41 Hvis håret har falt fra den fremre delen av hodet hans, er han panneskallet; han er ren.
26 Vekten av gulløredobbene han ba om, var tusen sju hundre sjekel, i tillegg til halvmånene, hengene og purpurkledningen som var på Midjans konger, og kjedene som var rundt kamelens halser.
18 Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.
52 Salomo sa: Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden; men hvis ondt blir funnet i ham, skal han dø.
11 Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilos by, Davids rådgiver, mens han ofret ofrene. Sammensvergelsen var sterk, for folket samlet seg stadig til Absalom.
14 Den vekten av gull som kom til Salomo på ett år var seks hundre og sekstiseks talenter gull,
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
1 Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
19 Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, og så kalte hun på en mann som barberte de sju lokkene av hans hode. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
38 Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
15 etter vekt også for lysestakene av gull, og for lampene av den, av gull, etter vekt for hver lysestake og for lampene; og for lysestakene av sølv, [sølv] etter vekt for [hver] lysestake og for lampene, etter bruk for hver lysestake;
2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
28 Av de 1 775 shekelene laget han kroker til stolpene, kledde stolpehodene og laget beslag til dem.
5 Ditt hode på deg er som Karmel, ditt hår som purpur; kongen er fanget i dens lokker.
7 Stangen på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.
15 Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.
21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
9 På den sjuende dagen skal han barbere av alt håret på hodet, skjegget og øyenbrynene, ja, alt håret skal han barbere av. Han skal vaske klærne sine og bade kroppen sin i vann, og så skal han være ren.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
15 Absalom og hele Israel, alle folkets menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
17 Til sist fortalte han henne hele sin hemmelighet og sa: «Ingen barberkniv har kommet over mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som en hvilken som helst annen mann.»
5 Han hadde en bronsehjelm på hodet og var kledd i en skjellbrynje av bronse; denne skjellbrynjen veide fem tusen sjekel.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!