2 Samuelsbok 15:19
Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'
Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
The king said to Ittai the Gittite, 'Why should you go with us too? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your homeland.'
Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
Og Kongen sagde til Ithai, den Githiter: Hvorfor gaaer ogsaa du med os? vend tilbage og bliv hos Kongen, thi du er fremmed, og du vandrer ogsaa herfra til dit Sted.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you also going with us? Return to your place, and stay with the king: for you are a stranger and also an exile.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
Then said{H559} the king{H4428} to Ittai{H863} the Gittite,{H1663} Wherefore goest{H3212} thou also with us? return,{H7725} and abide{H3427} with the king:{H4428} for thou art a foreigner,{H5237} and also an exile;{H1540} [return] to thine own place.{H4725}
Then said{H559}{(H8799)} the king{H4428} to Ittai{H863} the Gittite{H1663}, Wherefore goest{H3212}{(H8799)} thou also with us? return{H7725}{(H8798)} to thy place{H4725}, and abide{H3427}{(H8798)} with the king{H4428}: for thou art a stranger{H5237}, and also an exile{H1540}{(H8802)}.
And the kynge sayde vnto Ithai ye Gethite: Why goest thou also with vs? Turne backe, and byde with the kynge, for thou art a straunger: get the hence agayne vnto thy place.
Then sayde the King to Ittai the Gittite, Wherefore commest thou also with vs? Returne aud abide with the King, for thou art a stranger: depart thou therefore to thy place.
Then sayde the king to Ithai the Gethite: Wherfore commest thou with vs? Returne, and abyde with the king, for thou art a straunger, depart therfore to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou [art] a stranger, and also an exile.
And the king saith unto Ittai the Gittite, `Why dost thou go -- thou also -- with us? turn back -- and abide with the king, for thou `art' a stranger, and also an exile thou -- to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; `return' to thine own place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; [return] to thine own place.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you coming with us? go back and keep with the king: for you are a man of another country, you are far from the land of your birth.
Then the king said to Ittai the Gittite, "Why do you also go with us? Return, and stay with the king; for you are a foreigner, and also an exile. Return to your own place.
Then the king said to Ittai the Gittite,“Why should you come with us? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your own country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
21 Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
22 David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro forbi: også kongen selv dro forbi bekken Kidron, og hele folket dro forbi mot veien til ørkenen.
17 Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
18 Alle hans tjenere passerte forbi ham; og alle keretitene, alle peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som kom etter ham fra Gat, gikk forbi kongen.
2 David sendte folket ut, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut med dere.
3 Men folket sa: Du må ikke gå ut; for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss; men du er verd ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan gi støtte fra byen.
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
25 Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
7 Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste som henter kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel har talt til kongen om å føre ham hjem?
12 Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å få kongen tilbake?
17 Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
27 Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar.
28 Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
33 David sa til ham: Hvis du drar med meg, vil du være en byrde for meg.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
7 Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
36 Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
37 La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
38 Kongen svarte: Kimham skal gå med meg, og jeg vil gjøre for ham som du synes er godt; og alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
39 Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
40 Så dro kongen over til Gilgal, og Kimham dro med ham; og hele folket fra Juda fulgte kongen, og også halvparten av folket fra Israel.
33 Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
34 Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
19 Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
36 Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra noe sted.
30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
22 David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
5 David sa til Akisj: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene på landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
15 Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen vil velge.
26 Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
5 Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen; dra bort og gå til Juda land.» Da dro David bort og kom til Herets skog.
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
19 Og hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i min herres sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg også være i ditt nærvær.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
19 Når du har vært borte i tre dager, skal du dra hurtig ned og komme til det stedet hvor du gjemte deg den gang saken var alvorlig, og bli værende ved steinen Ezel.