2 Samuelsbok 17:16
Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
«Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
Send raskt bud til David og si: Overnatt ikke på slettene i ørkenen, men dra over, så kongen og alle som er med ham, ikke blir ødelagt.
Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
«Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'
Now, send word quickly to David, saying, 'Do not spend the night in the wilderness near the fords. Cross over immediately, or the king and all the people with him may be swallowed up.'
Skynd dere og send bud til David og si til ham: 'Bli ikke natten over ved ørkenens vadesteder. Pass også på å krysse over, for at ikke kongen og hele folket med ham blir utryddet.'
Saa sender nu hasteligen Bud og lader David tilkjendegive og sige: Bliv ikke inat paa Ørkens slette Marker, men drag vist over, at Kongen ikke skal opsluges, og alt Folket, som er hos ham.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Nå, send raskt bud og si til David: Ikke bli i natt på slettene i villmarken, men dra raskt over, så ikke kongen og alle som følger ham blir ødelagt.
Now therefore send quickly and tell David, saying, Do not lodge this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over, lest the king and all the people who are with him be swallowed up.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Send straks beskjed til David og si: 'Ikke overnatt på slettene i ørkenen i natt, men dra over, for ellers kan både kongen og hele folket med ham bli utslettet.'
Nå, send raskt og fortell David, og si: Ikke bli her ved vadestedene i ørkenen i natt, men gå over, ellers blir kongen oppslukt og alt folket som er med ham.
Nå må dere raskt sende beskjed til David og si: Ikke hvil ved elveleia mot ødemarken, men kryss over; ellers vil kongen og alt folket med ham gå til grunne.
Sende now therfore in all the haist, and tell Dauid, and saye: Abyde not all nighte in the playne felde of the wyldernes, but get the ouer, that the kynge be not swalowed vp, and all the people that is with him.
Now therefore sende quickely, and shewe Dauid, saying, Tarie not this night in the fieldes of the wildernesse, but rather get thee ouer, lest the King be deuoured and all the people that are with him.
Nowe therfore send quickly, & shewe Dauid, saying: Tarie not this night in ye fieldes of the wildernesse, but get thee ouer, lest the king be deuoured, & all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that [are] with him.
and now, send hastily, and declare to David, saying, Lodge not to-night in the plains of the wilderness, and also, certainly pass over, lest there be a swallowing up of the king and of all the people who are with him.'
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
So now send the news quickly to David, and say, Do not take your night's rest by the way across the river to the waste land, but be certain to go over; or the king and all the people with him will come to destruction.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, 'Don't lodge this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people who are with him.'"
Now send word quickly to David and warn him,“Don’t spend the night at the fords of the wilderness tonight. Instead, be sure you cross over, or else the king and everyone who is with him may be overwhelmed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og sa: Hvor er Ahima'as og Jonatan? Og kvinnen svarte dem: De har gått over vannbekken. Da de hadde lett uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de hadde gått, kom de opp av brønnen, og gikk og fortalte Kong David, og de sa til David: Reis deg og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.
22Så reiste David seg og alle de som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilos by, Davids rådgiver, mens han ofret ofrene. Sammensvergelsen var sterk, for folket samlet seg stadig til Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen vil velge.
1Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
2Jeg vil komme over ham når han er trøtt og svak, og skremme ham; og alle de som er med ham, vil flykte. Jeg skal bare slå kongen.
13Og hvis han flykter til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen, og dra den til elven, slik at det ikke finnes en eneste liten stein der.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet til Hushai arkittens mann er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre godt råd fra Ahitofel ugjort, for å bringe ulykke over Absalom.
15Da sa Hushai til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste; og slik og slik har jeg rådet.
17Nå bodde Jonatan og Ahima'as ved En Rogel, og en tjenestepike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte Kong David, for de kunne ikke åpenlyst komme inn i byen.
18Men en gutt så dem, og fortalte det til Absalom. Da løp de begge raskt av gårde og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gården, og de gikk ned der.
5Da sa Absalom: Kall også nå på Hushai, arkittens mann, og la oss høre hva han sier.
6Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har sagt slik; skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal.
7Hushai sa til Absalom: Rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Hushai fortsatte, Du kjenner din far og hans menn, at de er tapre menn, og de er ferske i sinnene, som en binne som er fratatt sine unger på marken; og din far er en krigsmann, og vil ikke tilbringe natten blant folket.
9Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
5Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen; dra bort og gå til Juda land.» Da dro David bort og kom til Herets skog.
31Noen fortalte David, og sa: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. David sa: Herre, vennligst gjør Ahitofels råd til dårskap.
32Det skjedde da David kom til toppen der hvor Gud ble tilbedt, se, Husjai arkitten kom for å møte ham med revet klær og jord på hodet.
33David sa til ham: Hvis du drar med meg, vil du være en byrde for meg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
35Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
36Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem skal du sende meg alt det du hører.
37Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
7Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
15Absalom og hele Israel, alle folkets menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da nå Husjai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
22David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
1David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
2David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
11Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste som henter kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel har talt til kongen om å føre ham hjem?
20Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.
19Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg at ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
28Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
3Saul slo leir på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen, langs veien. Men David ble i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham i ødemarken.
12Så snudde Davids unge menn seg, gikk tilbake, og kom og fortalte ham alle disse ordene.
19Da kom Zifittene opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakilas høyde sør for ødemarken?
6David sa til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke greier å befeste seg i noen byer og slipper unna vår synsvidde.
26Saul befant seg på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden; og David skyndte seg for å komme unna på grunn av frykt for Saul, for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har gjort et angrep på landet.
34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»