2 Samuelsbok 18:23
Ahima'as sa: Uansett, jeg vil løpe. Han sa til ham: Løp. Så løp Ahima'as langs sletten og kom først til kusjitten.
Ahima'as sa: Uansett, jeg vil løpe. Han sa til ham: Løp. Så løp Ahima'as langs sletten og kom først til kusjitten.
Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
Han svarte: "Det får så være, jeg vil løpe." Da sa Joab: "Løp!" Ahimaas løp veien om sletten og løp forbi kusjitten.
«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
Han svarte: «Hva som enn skjer, la meg løpe.» Joab sa: «Løp!» Så løp Ahima'as langs Jordan-sletten og kom foran kusjitten.
Men han sa: Uansett, la meg løpe. Og han sa til ham: Løp! Så løp Ahimaas en annen vei og kom forbi Kusjitten.
Men han sa: "La meg løpe." Og han sa til ham: "Løp." Så løp Ahimaaz gjennom slettene og overgikk Kushi.
Uansett, jeg vil løpe, sa han. Joab sa: Løp! Så løp Ahimaas langs den flate veien og kom forbi kusjitten.
Ahimaas svarte: "Uansett, la meg løpe." Joab sa til ham: "Løp da." Så løp Ahimaas langs veien via sletten og kom foran kusjitten.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
«Uansett vil jeg løpe,» sa han, og Joab svarte: «Løp.» Så sprang Ahimaaz over den flate marken og innhentet Kushiten.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
Men han insisterte: "La meg løpe, uansett!" Joab sa: "Løp da!" Så løp Ahimaas langs sletten og kom foran kusjitten.
But Ahimaaz insisted, 'Let me run, no matter what!' So Joab said, 'Run!' Then Ahimaaz ran by way of the plain and outran the Cushite.
Men Ahimaas insisterte: 'Uansett, la meg løpe.' Så sa Joab: 'Løp!' Ahimaas løp langs veien gjennom sletten og kom forbi kushitten.
I hvad det end er, (sagde han,) da vil jeg løbe; og han sagde til ham: Løb; saa løb Ahimaaz ad Veien paa den Slette, og løb forbi Cusi.
But howsoever, said he, let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og han sa til ham: Løp. Så løp Ahimaas veien over sletten og kom foran Kushi.
But however, he said, let me run. And he said to him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and outran Cushi.
But howsoever, said he, let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
Han svarte: 'Uansett, la meg løpe.' Og han sa til ham: 'Løp!' Så Ahimaas løp langs veien gjennom sirkelen og kom foran kusjitten.
Men han sa, Uansett hva, jeg vil løpe. Han sa til ham, Løp. Så løp Ahima'as over Jordanslettene og kom forbi kusjitten.
Uansett hva som skjer, sa han, vil jeg løpe. Da sa Joab: Løp! Og Ahima'az løp langs lavlandet og passerte kusjitten.
He saide vnto him: Renne on yi waye then. So Ahimaas ranne the straight waye, and came before Chusi.
Yet what if I runne? Then he saide vnto him, Runne. So Ahimaaz ranne by the way of the plaine, and ouerwent Cushi.
Yet what if I runne? He said vnto him: Runne. Then Ahimaaz ranne by the way of the playne, & came before Chusi.
But howsoever, [said he], let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
`And, whatever it be, `said he,' let me run.' And he saith to him, `Run;' and Ahimaaz runneth the way of the circuit, and passeth by the Cushite.
But come what may, `said he', I will run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
But come what may, [said he], I will run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
Whatever may come of it, he said, I will go. Then he said to him, Go. So Ahimaaz went running by the lowland road and overtook the Cushite.
"But come what may," he said, "I will run." He said to him, "Run!" Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
But he said,“Whatever happens, I want to go!” So Joab said to him,“Then go!” So Ahimaaz ran by the way of the Jordan plain, and he passed the Cushite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
21Joab sa til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Enten det går bra eller dårlig, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen belønning for nyhetene?
24David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
25Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han nyheter i munnen. Han kom raskt og nærmet seg.
26Vaktmannen så en annen mann løpe; og vaktmannen ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann som løper alene. Kongen sa: Han bringer også nyheter.
27Vaktmannen sa: Jeg tror løpestilen til den første er som løpestilen til Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
29Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
31Se, kusjitten kom; og kusjitten sa: Nyheter for min herre kongen; for Herren har hevnet deg denne dagen over alle de som reiste seg mot deg.
32Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
16Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
17Nå bodde Jonatan og Ahima'as ved En Rogel, og en tjenestepike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte Kong David, for de kunne ikke åpenlyst komme inn i byen.
18Men en gutt så dem, og fortalte det til Absalom. Da løp de begge raskt av gårde og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gården, og de gikk ned der.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og sa: Hvor er Ahima'as og Jonatan? Og kvinnen svarte dem: De har gått over vannbekken. Da de hadde lett uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de hadde gått, kom de opp av brønnen, og gikk og fortalte Kong David, og de sa til David: Reis deg og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.
18Der var de tre sønnene til Seruja: Joab, Abisjai og Asael. Asael var så rask på foten som en vill gasell.
19Asael forfulgte Abner og vek ikke av til verken høyre eller venstre fra å følge Abner.
24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
36Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem skal du sende meg alt det du hører.
53Sadok hans sønn, Ahimaas hans sønn.
24Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til Ammas høyde, som ligger foran Giah, ved veien til Gibeons ørken.
46og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
1Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
28Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
21Abner sa til ham: Drei til høyre eller venstre og grip tak i en av de unge mennene og ta hans rustning. Men Asael ville ikke vike fra å følge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
5Hvis du har løpt med fotsoldater, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg ved Jordans stolthet?
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Når Naaman så at noen løp etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Står alt vel til?»
22David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
27Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
6David sa til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke greier å befeste seg i noen byer og slipper unna vår synsvidde.
11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
3Han forfølger dem, og går trygt videre, til og med på en vei han ikke tidligere har gått med sine føtter.
26Løp henne straks i møte og spør henne: Går det bra med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Det går bra.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
13Så dro David og hans menn videre, mens Sjimei gikk langs bakkene overfor dem, og forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som løp foran ham.
28Den unge kvinnen løp hjem og fortalte sin mors hus alt dette.
29For ved deg kan jeg storme gjennom en tropp. Ved min Gud kan jeg springe over en mur.
18og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
38Kongen svarte: Kimham skal gå med meg, og jeg vil gjøre for ham som du synes er godt; og alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
27Men da Ahasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå ham også i vognen! De slo ham ved oppstigningen til Gur ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
18Alle hans tjenere passerte forbi ham; og alle keretitene, alle peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som kom etter ham fra Gat, gikk forbi kongen.
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.