Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham alene fra dere, så drar jeg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Så er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellet, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kong David. Gi ham alene til meg, så vil jeg trekke meg bort fra byen." Kvinnen sa til Joab: "Se, hans hode skal kastes til deg over muren."
That is not the case. A man named Sheba, son of Bichri, from the hill country of Ephraim, has raised his hand against King David. Hand him over, and I will withdraw from the city." The woman said to Joab, "His head will be thrown to you from the wall."
Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
Den Handel har sig ikke saaledes; men en Mand af Ephraims Bjerg, hvis Navn er Seba, Bichri Søn, haver opløftet sin Haand imod Kongen, imod David; giver (mig) ham alene, saa vil jeg drage fra Staden; og Qvinden sagde til Joab: See, hans Hoved skal kastes til dig over Muren.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.»
The matter is not so; but a man from the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has raised his hand against the king, against David. Deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so, but a certayne man of mount Ephraim named Seba the sonne of Bichri, hath lifte vp him selfe agaynst kynge Dauid, delyuer him onely, and I wyl departe from the cite. The woman sayde vnto Ioab: Beholde, his heade shal be cast vnto the ouer the wall.
The matter is not so, but a man of mout Ephraim (Sheba ye sonne of Bichri by name) hath lift vp his had against ye King, euen against Dauid: deliuer vs him onely, and I will depart from the citie; the woman saide vnto Ioab, Beholde, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter is not so: But a man of mount Ephraim (Seba the sonne of Bichri by name) hath lyft vp his hand against the king, euen against Dauid: Delyuer vs him onely, & I wyll depart from the citie. And the woman said vnto Ioab: Behold, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter [is] not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, [even] against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter `is' not so; for a man of the hill-country of Ephraim -- Sheba son of Bichri his name -- hath lifted up his hand against the king, against David; give ye up him by himself, and I go away from the city.' And the woman saith unto Joab, `Lo, his head is cast unto thee over the wall.'
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba, son of Bichri, by name, has taken up arms against the king, against David: give up this man only, and I will go away from the town. And the woman said to Joab, His head will be dropped over the wall to you.
The matter is not so. But a man of the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David. Deliver him only, and I will depart from the city." The woman said to Joab, "Behold, his head shall be thrown to you over the wall."
That’s not the way things are. There is a man from the hill country of Ephraim named Sheba son of Bicri. He has rebelled against King David. Give me just this one man, and I will leave the city.” The woman said to Joab,“This very minute his head will be thrown over the wall to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hogget av hodet til Sjeba, sønnen av Bikri, og kastet det ut til Joab. Dermed blåste han i trompeten, og de spredde seg fra byen, hver mann til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
23Joab var nå over hele Israels hær; og Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.
14Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma'akah og hele Berim-området, som også samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'akah. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alle folkene som var med Joab, forsøkte å rive ned muren.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
17Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
18Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
19Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
20Joab svarte: Aldri, aldri vil jeg sluke eller ødelegge.
6David sa til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke greier å befeste seg i noen byer og slipper unna vår synsvidde.
7Joabs menn, sammen med keretittene, peletittene og alle de sterke mennene, drog ut etter ham. De forlot Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.
1Der var det en skruppelløs mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, fra Benjamin-stammen. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, heller ikke noen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
2Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
10Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd, så han stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke en gang til, og han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte etter Sjeba, sønnen av Bikri.
11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
18Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
19Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
7Da de kom inn i huset, mens han lå på sin seng i sovekammeret, slo de ham, drepte ham, skar hodet av ham, og tok hodet, og gikk veien gjennom Arabah hele natten.
8De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
20hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem slo Abimelek, sønn av Jerubbeset? Kastet ikke en kvinne en overliggende møllestein på ham fra muren, så han døde ved Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren?' Så skal du si: 'Din tjener Uria, hetitten, er også død.'"
22Så dro budbringeren bort og kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.
9Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
8Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
25Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
3Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, min her konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil han føre skyld over Israel?
4Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
20Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12David befalte sine unge menn, og de drepte dem, og kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet, og begravde det i Abners grav i Hebron.
8Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
12Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
13Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
21Men Abishai, Serujas sønn, svarte: Skal ikke Shimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
29Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
8Da sa Abisjai til David: Gud har levert fienden din i din hånd i dag; la meg nå slå ham med spydet til jorden på ett slag, og jeg skal ikke slå ham en gang til.
20Abisjai, Joabs bror, var leder for de tre; for han løftet spydet sitt mot tre hundre og drepte dem, og han hadde et navn blant de tre.
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
3Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
26Da Joab hadde gått ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira. Men David visste ikke om det.
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
6la syv menn av hans sønner overgis til oss, og vi skal henge dem opp for Yahweh i Sauls Gibeah, Yahwehs utvalgte. Kongen sa: Jeg vil gi dem.