1 Kongebok 2:30
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til Joab: 'Kongen sier: Kom ut!' Men Joab svarte: 'Nei, jeg vil dø her.' Benaia kom tilbake til kongen og fortalte hva Joab hadde sagt og hvordan han hadde svart.
When Benaiah reached the tent of the LORD, he said to Joab, 'The king says, “Come out.”' But Joab replied, 'No, I will die here.' So Benaiah went back to the king and reported, 'This is how Joab answered me.'
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
Og der Benaja kom til Herrens Paulun, da sagde han til ham: Saa siger Kongen: Gak ud; og han sagde: Nei, thi her vil jeg døe; og Benaja førte Svar tilbage til Kongen og sagde: Saa har Joab talet og saa svaret mig.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
And Benaiah came to the tabernacle of the Lord, and said to him, Thus says the king, Come forth. And he said, No; but I will die here. And Benaiah told the king this, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja brakte kongen et bud igjen og sa: Slik talte Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
And whan Benaia came to the Tabernacle of the LORDE, he sayde vnto him: Thus sayeth the kynge: Come forth. He sayde: No, I wyl dye here. And Benaia tolde this vnto the kynge agayne. and sayde: Thus hath Ioab spoken, and thus hath he answered me.
And Benaiah came to the Tabernacle of the Lord, & sayd vnto him, Thus sayth the King, Come out; he sayde, Nay, but I will die here. Then Benaiah brought the King worde againe, saying, Thus sayd Ioab, & thus he answered me.
And Banaiah came to the tabernacle of the Lorde, and sayde vnto him: Thus sayeth the king, Come out. And he sayde: Nay, but I wil dye euen here. And Banaiah brought the king word againe, saying: Thus sayde Ioab, and thus he aunswered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah cometh in unto the tent of Jehovah, and saith unto him, `Thus said the king, Come out;' and he saith, `Nay, but here I die.' And Benaiah bringeth back the king word, saying, `Thus spake Joab, yea, thus he answered me.'
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of the Lord and said to him, The king says, Come out. And he said, No; but let death come to me here. And Benaiah went back to the king and gave him word of the answer which Joab had given.
Benaiah came to the Tent of Yahweh, and said to him, "Thus says the king, 'Come forth!'" He said, "No; but I will die here." Benaiah brought the king word again, saying, "Thus said Joab, and thus he answered me."
When Benaiah arrived at the tent of the LORD, he said to him,“The king says,‘Come out!’” But he replied,“No, I will die here!” So Benaiah sent word to the king and reported Joab’s reply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Nyheten kom til Joab, for Joab hadde fulgt Adonja, selv om han ikke hadde fulgt Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
29Det ble fortalt kong Salomo: Joab har flyktet til Herrens telt og, se, han er ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, sønn av Jojada, og sa: Gå, slå ham.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24Nå, så sant Herren lever, som har oppreist meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort meg et hus, som han lovet, så skal Adonja visselig dø i dag.
25Kong Salomo sendte ved Benaja, sønn av Jojada; og han slo ham, slik at han døde.
26Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
34Så gik Benaja, sønn av Jojada, opp og slo ham, og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
35Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, over hæren i hans sted; og kongen satte Sadok presten i stedet for Abjatar.
36Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra noe sted.
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn for kongen.
36Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Jahve, min herre kongens Gud, si det samme.
46Så befalte kongen Benaja, sønn av Jojada; og han gikk ut og slo ham, så han døde. Kongeriket ble etablert i Salomos hånd.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
42Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Jeg har ikke bedt deg ved Herren og advart deg, og sagt: Vit for sikkert, at den dagen du går ut og vandrer rundt et eller annet sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt, er godt.
4Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
53Så kong Salomo sendte bud, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde sig for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå hjem til ditt hus.
21Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
19Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
29Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
3Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
22Så dro budbringeren bort og kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.
30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
9Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
20Joab svarte: Aldri, aldri vil jeg sluke eller ødelegge.
21Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
8Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
37Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria.
22Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
18Batseba sa: Godt; jeg vil tale for deg til kongen.
10David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
26Men meg, din tjener, har han ikke kalt, heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo.
27Er dette gjort av min herre kongen uten å ha fortalt sine tjenere hvem som skulle sitte på tronen etter min herre kongen?
28Da svarte kong David: Kall Bathseba til meg. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
27Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
6Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
20Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
17Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
22Disse tingene gjorde Benaja, sønn av Jehojada, og han fikk et navn blant de tre mektige menn.
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
24Disse tingene gjorde Benaja, sønn av Jojada, og fikk et navn blant de tre mektige menn.
11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
23Joab var nå over hele Israels hær; og Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene.
26så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
34Og etter Ahitofel var Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar, og høvedsmannen for kongens hær var Joab.
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham.
26Da Joab hadde gått ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira. Men David visste ikke om det.