2 Samuel 2:27
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde ikke du talt, ville folket alt i morges ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab svarte: "Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge brødrene allerede i morges."
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde ropt, ville mennene ha sluttet å forfølge brødrene sine i morges.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket ha holdt opp med å forfølge sine brødre først i morgen.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, ville folket om morgenen allerede hatt slutt på å følge sine brødre.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, ville folket enda i dag ha fortsatt å forfølge sine brødre.»
Joab answered, 'As surely as God lives, if you had not spoken, the people would have continued pursuing their brothers until morning.'
Joab svarte: 'Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, da ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre allerede i morges.'
Og Joab svarede: (Saa vist som) Gud lever, dersom du havde ikke talet, da havde Folket fra imorges af draget op, hver fra (at jage) efter sin Broder.
And Joab said, As God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Joab sa: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt noe, ville folket ha trukket seg tilbake fra sine brødre i morgen tidlig.
And Joab said, As God lives, if you had not spoken, surely by morning the people had gone up every man from pursuing his brother.
And Joab said, As God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Og Joab sa: 'Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre fra morgenen.'
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folkene ha holdt opp å forfølge sine brødre i morgen.
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha fortsatt å forfølge sine brødre til morgenen.
And Joab{H3097} said,{H559} As God{H430} liveth,{H2416} if thou hadst not{H3884} spoken,{H1696} surely then in the morning{H1242} the people{H5971} had gone away,{H5927} nor followed{H310} every one{H376} his brother.{H251}
And Joab{H3097} said{H559}{(H8799)}, As God{H430} liveth{H2416}, unless{H3884} thou hadst spoken{H1696}{(H8765)}, surely then in the morning{H1242} the people{H5971} had gone up{H5927}{(H8738)} every one{H376} from following{H310} his brother{H251}.
Ioab sayde: As truly as God lyueth yf thou haddest sayde thus daye in the morninge, the people had ceassed euery one from his brother.
And Ioab sayde, As God liueth, if thou haddest not spoken, surely euen in the morning the people had departed euery one backe from his brother.
And Ioab sayde: As God lyueth, if thou haddest not spoken, suerly euen in the morning the people had departed, euery one from persecuting his brother.
And Joab said, [As] God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
And Joab saith, `God liveth! for unless thou hadst spoken, surely then from the morning had the people gone up each from after his brother.'
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, By the living God, if you had not given the word, the people would have gone on attacking their countrymen till the morning.
Joab said, "As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people would have gone away, and not each followed his brother."
Joab replied,“As surely as God lives, if you had not said this, it would have been morning before the people would have abandoned pursuit of their brothers!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Joab blåste i trompeten, og alle folkene stanset og forfulgte ikke lenger Israel, og de kjempet ikke mer.
29 Abner og hans menn gikk hele natten gjennom Arabah, og de krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.
30 Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner, og da han hadde samlet alle folkene, manglet det nitten av Davids tjenere og Asael.
24 Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til Ammas høyde, som ligger foran Giah, ved veien til Gibeons ørken.
25 Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
26 Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
23 Da Joab og hele troppen som var med ham kom, fikk de fortalt Joab at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, og at han hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
24 Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
11 En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
19 Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
3 Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, min her konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil han føre skyld over Israel?
4 Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
19 Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
16 Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel; for Joab holdt folket tilbake.
39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.
21 Abner sa til ham: Drei til høyre eller venstre og grip tak i en av de unge mennene og ta hans rustning. Men Asael ville ikke vike fra å følge ham.
22 Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
13 Si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Gud så gjør mot meg, og enda mer, hvis du ikke forblir hærens øverste framfor meg i stedet for Joab.
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
7 Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
29 Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
30 Så drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
30 Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
34 For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
18 Så sendte Joab bud og fortalte David alt som hadde hendt i krigen.
20 Joab svarte: Aldri, aldri vil jeg sluke eller ødelegge.
20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
21 Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
14 Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake til Jerusalem.
13 Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham.
9 Må Gud gjøre slik med Abner og mer til, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget Ham;
4 Men kongens ord vant over Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
20 Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
13 Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.
15 David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det kom en av folkene inn for å ødelegge kongen din herre.
26 Da Joab hadde gått ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira. Men David visste ikke om det.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
22 Så reiste David seg og alle de som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
20 hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?