2 Samuelsbok 4:9

Norsk oversettelse av Webster

David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 1:29 : 29 Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."
  • Sal 31:5-7 : 5 I dine hender overgir jeg min ånd. Du forløser meg, Herre, du trofaste Gud. 6 Jeg hater dem som holder seg til falske avguder, men jeg stoler på Herren. 7 Jeg vil være glad og glede meg i din kjærlighet, for du har sett min nød. Du har kjent min sjel i vanskeligheter.
  • Sal 34:6-7 : 6 Denne fattige mannen ropte, og Herren hørte ham, og han frelste ham fra alle hans trengsler. 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem.
  • Sal 34:17 : 17 De rettferdige roper, og Herren hører, og han befrier dem fra alle deres trengsler.
  • Sal 34:22 : 22 Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt i ham skal bli fordømt.
  • Sal 71:23 : 23 Mine lepper skal rope av glede! Min sjel, som du har forløst, synger lovsanger til deg!
  • Sal 103:4 : 4 Han som forløser ditt liv fra undergangen; som kroner deg med godhet og barmhjertighet;
  • Sal 106:10 : 10 Han frelste dem fra hånden til den som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.
  • Sal 107:2 : 2 La dem si det som ble forløst av Herren, som han har forløst fra fiendens hånd.
  • 2 Tim 4:17-18 : 17 Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap. 18 Og Herren skal redde meg fra enhver ond gjerning og bevare meg til sitt himmelske rike; ham være ære i all evighet. Amen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    5Rimmons sønner fra Beerot, Rekab og Baanah, gikk av sted og kom ved middagsvarmen til Isjbosjets hus mens han hvilte ved middagstid.

    6De kom inn midt i huset, som om de skulle hente hvete; og de slo ham i kroppen: og Rekab og hans bror Baanah flyktet.

    7Da de kom inn i huset, mens han lå på sin seng i sovekammeret, slo de ham, drepte ham, skar hodet av ham, og tok hodet, og gikk veien gjennom Arabah hele natten.

    8De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.

  • 29Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,

  • 76%

    10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.

    11Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?

    12David befalte sine unge menn, og de drepte dem, og kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet, og begravde det i Abners grav i Hebron.

  • 2[Isjbosjet], Sauls sønn, hadde to menn som var hærførere: den ene het Baanah, og den andre het Rekab, sønnene til Rimmon fra Beerot, av Benjamins barn (for også Beerot regnes som en del av Benjamin:

  • 17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • 23Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.

  • 73%

    3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, sønnen hans, er døde?

  • 10David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.

  • 22David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?

  • 28Da David hørte det, sa han: «Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid for Abners blod, sønn av Ner.

  • 72%

    13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

    14David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?

    15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.

    16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 71%

    9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

    10Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

  • 71%

    31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.

    32Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.

  • 71%

    57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 71%

    17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.

    18Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

    19For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå unna uskadd? Derfor måtte Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 71%

    9Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.

    10Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.

  • 71%

    22David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.

    23Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.

  • 15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.

  • 10David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 19Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 8Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.

  • 5David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.

  • 14Da svarte Ahimelek kongen og sa: «Hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, og er ansett i ditt råd og æret i ditt hus?

  • 29David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?

  • 18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»

  • 12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.

  • 9Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.

  • 19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 4Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.

  • 4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.

  • 1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?