2 Samuelsbok 2:28
Joab blåste i trompeten, og alle folkene stanset og forfulgte ikke lenger Israel, og de kjempet ikke mer.
Joab blåste i trompeten, og alle folkene stanset og forfulgte ikke lenger Israel, og de kjempet ikke mer.
Da blåste Joab i hornet, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
Da blåste Joab i hornet, og hele folket stanset; de forfulgte ikke Israel lenger og fortsatte ikke å kjempe.
Så blåste Joab i hornet, og hele folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer, og de fortsatte ikke lenger å kjempe.
Da blåste Joab i hornet, og alle hans menn stanset. De forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.
Så blåste Joab i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer og sluttet å kjempe.
Så blåste Joab i et horn, og hele folket stod stille og forfulgte ikke Israel mer, og de stridte heller ikke mer.
Så blåste Joab i hornet, og alle hans menn stanset, de forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.
Så blåste Joab i hornet, og hele hæren stanset og forfulgte ikke Israel lenger, og de sluttet å kjempe.
Så blåste Joab i trompeten, og hele folket stanset opp, og de forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
Joab blåste da i hornet, og hele folket stanset og forfulgte ikke lenger israelittene, og de kjempet ikke mer.
Så blåste Joab i trompeten, og hele folket stanset opp, og de forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
Joab blåste i hornet, og hele hæren stanset; de jaget ikke lenger etter Israel og fortsatte ikke å kjempe.
So Joab blew the trumpet, and all the people stopped; they no longer pursued Israel or fought anymore.
Joab blåste i hornet, og hele hæren stanset opp; de forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.
Saa blæste Joab i Trompeten, og alt Folket stod og forfulgte ikke ydermere Israel, og de bleve ei heller ydermere ved at stride.
So Joab blew a trumpet, and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
Joab blåste i trompeten, folket stanset, og de forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
So Joab blew a trumpet, and all the people stood still, and pursued Israel no more, neither did they fight anymore.
So Joab blew a trumpet, and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
Og Joab blåste i trompeten, og alle folket stanset, og de sluttet å forfølge Israel, og kjempet ikke mer.
Joab blåste i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer, og de kjempet ikke lenger.
Joab blåste da i hornet, og alt folket stanset, og sluttet å forfølge Israel og kjempe mot dem.
And Ioab blewe the trompet, & all the people stode still, and folowed nomore vpon Israel, nether foughte they eny more.
So Ioab blew a trumpet, and all the people stoode still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
And so Ioab blewe a trumpet, and all the people stoode still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
So Joab blew a trumpet, and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
And Joab bloweth with a trumpet, and all the people stand still, and pursue no more after Israel, nor have they added any more to fight.
So Joab blew the trumpet; and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
So Joab blew the trumpet; and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
So Joab had a horn sounded, and all the people came to a stop, and gave up going after Israel and fighting them.
So Joab blew the trumpet; and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.
Then Joab blew the ram’s horn and all the people stopped in their tracks. They stopped chasing Israel and ceased fighting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.
16Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel; for Joab holdt folket tilbake.
24Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til Ammas høyde, som ligger foran Giah, ved veien til Gibeons ørken.
25Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
26Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
27Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
29Abner og hans menn gikk hele natten gjennom Arabah, og de krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner, og da han hadde samlet alle folkene, manglet det nitten av Davids tjenere og Asael.
4Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
14Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake til Jerusalem.
13Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham.
14Da Ammons barn så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisaj og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra Ammons barn og kom til Jerusalem.
4Men kongens ord vant over Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
22Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hogget av hodet til Sjeba, sønnen av Bikri, og kastet det ut til Joab. Dermed blåste han i trompeten, og de spredde seg fra byen, hver mann til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
14Da Juda vendte seg tilbake, så de at kampen var foran og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.
41Adonja og alle gjestene som var med ham, hørte det da de hadde sluttet å spise. Da Joab hørte lyden av trompeten, sa han: Hvorfor er det uro i byen?
32Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
27Da han kom, blåste han i trompeten i Efraims fjellområde, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellene, og han foran dem.
28Han sa til dem: Følg meg! For Herren har overgitt moabittene, deres fiender, i deres hender. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot moabittene og tillot ingen å krysse over.
16Alle som var i byen, ble kalt sammen for å forfølge dem, og de jaget etter Josva og ble lokket bort fra byen.
17Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen ligge åpen og jaget etter Israel.
21De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
22De blåste de tre hundre trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andres og mot hele hæren, og hæren flyktet så langt som til Bet-Setta mot Sererah, så langt som til grensen av Abel Mehola ved Tabbat.
28Nyheten kom til Joab, for Joab hadde fulgt Adonja, selv om han ikke hadde fulgt Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
19Asael forfulgte Abner og vek ikke av til verken høyre eller venstre fra å følge Abner.
10Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
12Se, Gud er med oss foran, og hans prester med alarmtrompeter for å gi alarm mot dere. Israelitter, slåss ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
18Så sendte Joab bud og fortalte David alt som hadde hendt i krigen.
22Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et raid og hadde med seg stort bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og hele troppen som var med ham kom, fikk de fortalt Joab at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, og at han hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
33Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
14De har blåst i basunen og gjort alt klart; men ingen går til kamp; for min vrede er over all mengden av dem.
20Så ropte folket, og prestene blåste i hornene; og det skjedde, da folket hørte lyden av hornet, at de ropte med høye rop, og muren falt sammen, så folket gikk oppi byen, hver mann rett foran seg, og de inntok byen.
6Folket dro ut i felten mot Israel, og kampen var i Efraimskogen.
24Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke; og det kom vrede over Israel for dette; verken ble antallet ført inn i kong Davids krønike.
14De sverget til Herren med høy røst, med rop og med trompeter og horn.
52Israels og Judas menn steg opp, ropte høyt og forfulgte filisterne til Gai, til portene i Ekron. Så mange sårede filistere lå på veien til Sjara'im, både til Gat og Ekron.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg mot ammonittene.
2Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
30Så drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.