2 Samuelsbok 14:3
Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
Gå så til kongen og tal til ham på denne måten.' Joab la ordene i hennes munn.
Og gå til kongen og si følgende til ham. Og Joab la ordene i hennes munn.
Then go to the king and speak to him as I instruct you." And Joab put the words into her mouth.
Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
Og gå til kongen og si følgende til ham. Og Joab la ordene i hennes munn.
Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
Og du skal komme til Kongen og tale til ham efter denne Maade; og Joab lagde Ordene i hendes Mund.
And come to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.
Gå så til kongen og tal slik til ham." Joab la ordene i hennes munn.
And come to the king, and speak in this manner to him. So Joab put words in her mouth.
And come to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.
Gå så til kongen og tal til ham slik jeg sier;' og Joab la ordene i hennes munn.
Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
Gå til kongen og si disse ordene til ham. Så ga Joab henne ordene hun skulle si.
and go{H935} in to the king,{H4428} and speak{H1696} on this manner{H1697} unto him. So Joab{H3097} put{H7760} the words{H1697} in her mouth.{H6310}
And come{H935}{(H8804)} to the king{H4428}, and speak{H1696}{(H8765)} on this manner{H1697} unto him. So Joab{H3097} put{H7760}{(H8799)} the words{H1697} in her mouth{H6310}.
and thou shalt go in to the kynge, and speake for so vnto him. And Ioab tolde her what she shulde saye.
And come to the King, and speake on this maner vnto him, (for Ioab taught her what she should say).
And come to the king, and speake on this maner vnto hym (And so Ioab taught her what she should say.)
And come to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.
and thou hast gone unto the king, and spoken unto him, according to this word;' and Joab putteth the words into her mouth.
and go in to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.
and go in to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.
And come to the king and say these words to him. So Joab gave her words to say.
Go in to the king, and speak like this to him." So Joab put the words in her mouth.
Go to the king and speak to him in the following fashion.” Then Joab told her what to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
5 Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
17 Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
18 Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
19 Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
20 for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.
21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
18 Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, o konge, skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være skyldfri.
10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
17 Han sa: Vennligst snakk med kong Salomo (for han vil ikke si nei til deg), om at han gir meg Abisjag fra Sjunem til kone.
18 Batseba sa: Godt; jeg vil tale for deg til kongen.
22 Så dro budbringeren bort og kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.
12 Kom nå, la meg gi deg råd så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14 Mens du snakker der med kongen, skal jeg også komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
23 Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og bragte Absalom til Jerusalem.
24 Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
31 Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
5 Herren sa til Ahija: 'Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sønnen hennes, for han er syk. Slik og slik skal du si til henne; for når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne.'
6 Da Ahija hørte lyden av føttene hennes ved døren, sa han: 'Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en annen? Jeg er sendt til deg med dårlige nyheter.'
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
22 Den andre kvinnen sa: "Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, det døde er din sønn, og det levende er min sønn." Således talte de foran kongen.
31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
28 Da svarte kong David: Kall Bathseba til meg. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
30 Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
14 Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.
3 Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.
16 Hennes mann fulgte henne, gråtende på veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han gikk tilbake.
1 Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
32 Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn for kongen.
4 Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
22 Mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan inn.
13 Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
16 Bathseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: Hva ønsker du?
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.
17 Den ene kvinnen sa: "Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.