Apostlenes gjerninger 12:5
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet.
7Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
8Engelen sa til ham: "Kle på deg og ta på sandaler." Han gjorde det slik. Han sa til ham: "Ta på din kappe og følg meg."
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
12Etter å ha tenkt på det, kom han til huset til Maria, moren til Johannes som ble kalt Markus, hvor mange var samlet og bad.
13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å svare.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
15De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
17Men han, med et vink med hånden for å få dem til å tie, beskrev for dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: "Fortell dette til Jakob og brødrene." Deretter dro han til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Deretter dro han fra Judea til Cæsarea og ble der.
3Og da han så at dette behaget jødene, gikk han videre og arresterte også Peter. Dette skjedde i de usyrede brøds dager.
4Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire grupper med fire soldater hver for å vokte ham, med hensikt å føre ham frem for folket etter påsken.
18De la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23"Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
17Be uten opphør.
42De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
25Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
2Bli ved i bønnen, idet dere våker med takksigelse;
3og be også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg også er bundet for.
12Det skjedde i de dager at han gikk opp til fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
16Men Peter sto utenfor døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med piken som holdt vakt ved døren, og tok Peter inn.
15I de dager stod Peter opp blant disiplene (og tallet på navnene var omkring hundreogtjue), og sa:
12Vær glade i håpet, tålmodige i trengsler, vedholdende i bønn.
4Men vi vil fortsette trofast i bønn og forkynnelse av ordet."
1På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å undertrykke dem.
30Cornelius svarte: "For fire dager siden fastet jeg fram til denne tiden, og ved den niende timen ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
31Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
40Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25En kom og fortalte dem: "Se, de menn dere satte i fengselet står i templet og lærer folket."
12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. De var alle samlet med én vilje på Salomos søylehall.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, den niende time {klokken 3:00}.
25Brødre, be for oss.
32men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Når du en gang har vendt om, styrk dine brødre."
4Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
18Gjør dette med all bønn og påkallelse, og be til enhver tid i Ånden, vær årvåkne med all utholdenhet og forbønn for alle de hellige,
66Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker,
3De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var nå kveld.
29Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
14Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
42Hver dag, i templet og hjemme, fortsatte de uavlatelig å undervise og forkynne om Jesus som den Salvede.
23Han ba dem inn og lot dem bo der. Neste dag sto Peter opp og dro med dem, sammen med noen brødre fra Joppa.
55Da de hadde tent et bål midt i gården og satte seg, satte også Peter seg blant dem.