Apostlenes gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
And when{G1161} they were past{G1330} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} guard,{G5438} they came{G2064} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342} into the city;{G4172} which{G3748} opened{G455} to{G1519} them{G846} of its own accord:{G844} and{G2532} they went out,{G1831} and passed on through{G4281} one{G1520} street;{G4505} and{G2532} straightway{G2112} the angel{G32} departed{G868} from{G575} him.{G846}
When{G1161} they were past{G1330}{(G5631)} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} ward{G5438}, they came{G2064}{(G5627)} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342}{(G5723)} unto{G1519} the city{G4172}; which{G3748} opened{G455}{(G5681)} to them{G846} of his own accord{G844}: and{G2532} they went out{G1831}{(G5631)}, and passed on through{G4281}{(G5627)} one{G3391} street{G4505}; and{G2532} forthwith{G2112} the angel{G32} departed{G868}{(G5627)} from{G575} him{G846}.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
and having passed through a first ward, and a second, they came unto the iron gate that is leading to the city, which of its own accord did open to them, and having gone forth, they went on through one street, and immediately the messenger departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
12 Etter å ha tenkt på det, kom han til huset til Maria, moren til Johannes som ble kalt Markus, hvor mange var samlet og bad.
13 Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å svare.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
15 De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
17 Men han, med et vink med hånden for å få dem til å tie, beskrev for dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: "Fortell dette til Jakob og brødrene." Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19 Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Deretter dro han fra Judea til Cæsarea og ble der.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
6 Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet.
7 Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
8 Engelen sa til ham: "Kle på deg og ta på sandaler." Han gjorde det slik. Han sa til ham: "Ta på din kappe og følg meg."
9 Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
11 Med det samme stod tre menn foran huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send bud til Joppa og hent Simon, som har tilnavnet Peter,
7 Da engelen som talte med ham var gått, kalte Cornelius til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som stadig var i hans tjeneste.
8 Han forklarte alt for dem og sendte dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
22 De svarte: "Cornelius, en kaptein, en rettferdig mann som frykter Gud, godt omtalt av alle jødene, har fått befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si."
23 Han ba dem inn og lot dem bo der. Neste dag sto Peter opp og dro med dem, sammen med noen brødre fra Joppa.
24 Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sammen slektninger og nærmeste venner.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: "Se, tre menn søker deg.
20 Stå opp, gå ned og dra med dem uten å tvile; for jeg har sendt dem."
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
40 Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23 "Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
3 Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
4 Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
27 Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32 Peter reiste omkring i alle disse områdene, og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
16 Men Peter sto utenfor døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med piken som holdt vakt ved døren, og tok Peter inn.
3 Se, engelen som talte med meg gikk frem, og en annen engel kom for å møte ham.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
27 Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
10 De kjente ham igjen som den som pleide å sitte og be om almisse ved Den vakre tempelporten, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
4 Men Peter begynte å forklare for dem rekkefølgen av det som skjedde, og sa:
26 Men en engel fra Herren talte til Filip og sa: "Stå opp, og gå sørover til veien som går fra Jerusalem til Gaza. Dette er en øde vei."
12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og da en dør var åpnet for meg i Herren,
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28 Han var med dem i Jerusalem,