Apostlenes gjerninger 16:35
Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.
Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
Og da det ble dag, sendte magistratene bud til sergeantene og sa: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.
Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.
Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
When daylight came, the magistrates sent their officers to the jailer with the order: 'Release those men.'
Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
Men der det var blevet Dag, sendte Høvedsmændene Stadstjenerne og sagde: Løslad hine Mennesker.
And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
When it was day, the magistrates sent the officers, saying, Let those men go.
And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
But{G1161} when{G1096} it was day,{G2250} the magistrates{G4755} sent{G649} the serjeants,{G4465} saying,{G3004} Let{G630} those{G1565} men{G444} go.{G630}
And{G1161} when it was{G1096}{(G5637)} day{G2250}, the magistrates{G4755} sent{G649}{(G5656)} the serjeants{G4465}, saying{G3004}{(G5723)}, Let{G630} those{G1565} men{G444} go{G630}{(G5657)}.
And when it was daye the officers sent the ministres sayinge: Let those men goo.
And whan it was daye, the officers of the cite sent mynisters, and sayde: Let those men go.
And when it was day, the gouernours sent the sergeants, saying, Let those men goe.
And when it was day, the officers sent the sergeauntes, saying: Let those men go.
¶ And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
And day having come, the magistrates sent the rod-bearers, saying, `Let those men go;'
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the authorities sent the police, saying, Let these men go.
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
At daybreak the magistrates sent their police officers, saying,“Release those men.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
40 Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
8 Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
9 De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom, gikk de inn i jødenes synagoge.
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
24 Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.
25 Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
27 Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
19 Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
20 De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fredshilsener fra brødrene til apostlene.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
30 Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23 "Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
34 Han førte dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet over å ha kommet til tro, sammen med hele sitt hus.
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
6 De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
17 Men han, med et vink med hånden for å få dem til å tie, beskrev for dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: "Fortell dette til Jakob og brødrene." Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
40 De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
18 De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
31 Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
32 Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
22 Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."
25 En kom og fortalte dem: "Se, de menn dere satte i fengselet står i templet og lærer folket."
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
14 Brødrene sendte straks Paulus videre til havet mens Silas og Timoteus ble igjen der.
6 Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet.
3 De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var nå kveld.