Apostlenes Gjerninger 23:10
Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
When the dissension became violent, the commander, fearing that Paul might be torn apart by them, ordered the troops to go down and take him by force from among them and bring him into the barracks.
Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
Men da Striden blev heftig, frygtede den øverste Høvedsmand, at Paulus skulde sønderslides af dem, og befoel Krigsfolket at gaae ned og rive ham ud fra dem, og at føre ham ind i Fæstningen.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should have been pulled in pieces of them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring him into the castle.
Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing that Paul might be torn to pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the barracks.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should have been pulled in pieces of them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring him into the castle.
Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
And{G1161} when there arose{G1096} a great{G4183} dissension,{G4714} the chief captain,{G5506} fearing{G2125} lest{G3361} Paul{G3972} should be torn in pieces{G1288} by{G5259} them,{G846} commanded{G2753} the soldiers{G4753} to go down{G2597} and take{G726} him{G846} by force{G726} from{G1537} among{G3319} them,{G846} and{G5037} bring{G71} him into{G1519} the castle.{G3925}
And{G1161} when there arose{G1096}{(G5637)} a great{G4183} dissension{G4714}, the chief captain{G5506}, fearing{G2125}{(G5685)} lest{G3361} Paul{G3972} should have been pulled in pieces{G1288}{(G5686)} of{G5259} them{G846}, commanded{G2753}{(G5656)} the soldiers{G4753} to go down{G2597}{(G5631)}, and to take{G726} him{G846} by force{G726}{(G5658)} from{G1537} among{G3319} them{G846}, and{G5037} to bring{G71}{(G5721)} him into{G1519} the castle{G3925}.
And when ther arose greate debate the captayne fearynge lest Paul shuld have bene pluckt asondre of them comaunded the soudiers to goo doune and to take him from amonge them and to bringe him into the castle.
But whan the discension was greate, ye vpper captayne feared, that Paul shulde haue bene pluckte a sonder of them, and commaunded the soudyers to go downe, and to take him from them, and to brynge him in to the castell.
And when there was a great dissension, the chiefe captaine, fearing lest Paul should haue bene pulled in pieces of them, commaunded the souldiers to go downe, and take him from among them, and to bring him into the castel.
And when there arose a great debate, the chiefe captayne, fearyng lest Paul shoulde haue ben pluckt asunder of the, comaunded the souldiers to go downe, and to take him from among them, and to bryng hym into the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should have been pulled in pieces of them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring [him] into the castle.
and a great dissension having come, the chief captain having been afraid lest Paul may be pulled to pieces by them, commanded the soldiery, having gone down, to take him by force out of the midst of them, and to bring `him' to the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the castle.
And when there arose a great dissension, the chief captain, fearing lest Paul should be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the castle.
And when the argument became very violent, the chief captain, fearing that Paul would be pulled in two by them, gave orders to the armed men to take him by force from among them, and take him into the army building.
When a great argument arose, the commanding officer, fearing that Paul would be torn in pieces by them, commanded the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the barracks.
When the argument became so great the commanding officer feared that they would tear Paul to pieces, he ordered the detachment to go down, take him away from them by force, and bring him into the barracks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
31 Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35 Da han kom til trappen, ble han båret av soldatene på grunn av volden fra mengden,
36 for mengden av mennesker fulgte etter og ropte: "Bort med ham!"
37 Da Paulus skulle føres inn i borgen, spurte han kommandanten: "Kan jeg få si noe til deg?" Kommandanten sa: "Kan du gresk?
7 Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
23 Mens de ropte og kastet sine kapper av seg, og kastet støv i luften,
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
25 Da de hadde bundet ham med reimer, spurte Paulus den centurion som sto ved: "Er det lovlig for dere å piske en mann som er romer, og ennå ikke dømt?"
26 Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
31 Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
32 Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
9 Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
15 Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
16 Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
17 Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."
18 Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
19 Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"
20 Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.
27 "Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
28 Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
22 Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."
23 Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."
24 Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
23 Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
29 Hele byen ble fylt med forvirring, og de skyndte seg i samlet flokk til teatret, og tok med seg Gaius og Aristark, makedonerne, Paulus' reisefeller.
30 Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
42 Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
32 Noen ropte da det ene og noen det andre, for forsamlingen var i forvirring. De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
20 De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.