Apostlenes gjerninger 27:42
Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.
Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.
Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.
Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.
Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.
Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.
The soldiers planned to kill the prisoners to prevent any of them from swimming away and escaping.
Soldatene planla å drepe fangene, så ingen av dem skulle svømme bort og flykte.
Men det var Stridsmændenes Anslag, at de vilde ihjelslaae Fangerne, at ikke Nogen skulde undkomme ved at svømme bort.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
And the soldiers' plan was to kill the prisoners, lest any of them swim away and escape.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,
Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.
Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
The soudears counsell was to kyll ye presoners lest eny of them when he had swome out shulde fle awaye.
The soudyers councell was to kyll ye presoners, lest eny of them whan he had swymmed out, shulde flye awaye.
Then the souldiers counsell was to kill the prisoners, least any of them, when he had swomme out, should flee away.
And the souldiers counsel was to kyll the prysoners, lest any of them, when he had swomme out, should runne away.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any of them should swim out, and escape.
And the soldiers' counsel was that they should kill the prisoners, lest any one having swam out should escape,
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any `of them' should swim out, and escape.
And the soldiers' counsel was to kill the prisoners, lest any [of them] should swim out, and escape.
Then the armed men were for putting the prisoners to death, so that no one would get away by swimming.
The soldiers' counsel was to kill the prisoners, so that none of them would swim out and escape.
Now the soldiers’ plan was to kill the prisoners so that none of them would escape by swimming away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
37I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
22Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
27Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
11Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
24og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
10Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
18De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
31Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
32Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
16Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
37Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn lurer i bakhold mot ham, og de har sverget ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter på løfte fra deg."
23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
23Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."
27Guvernørens soldater tok Jesus med inn i pretoriet, og samlet hele vaktstyrken mot ham.
21Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.