Apostlenes gjerninger 16:27
Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
Og fengselsvokteren våknet, og da han så at fengselsdørene var åpne, trakk han ut sverdet og ville ta sitt liv, idet han trodde at fangerne hadde flyktet.
Og fengselsvokteren våknet, og da han så at dørene til fengselet var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene hadde stukket av.
Og fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at dørene i fengselet var åpne, dro han ut sverdet og ville ta sitt eget liv, i den tro at fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sitt sverd for å ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
Og fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville drepe seg selv, da han trodde fangene var rømt.
Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
Fengselsvakten våknet opp av søvnen da han så at fengselsdørene var åpne. Han dro fram sverdet sitt og tenkte å ta livet sitt, for han trodde at fangene hadde rømt.
Fangevakten våknet og så at fengselsdørene stod åpne. Han trakk sitt sverd og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsportene var åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
The jailer woke up, and when he saw the prison doors open, he drew his sword and was about to kill himself, thinking that the prisoners had escaped.
Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
Men Stokmesteren foer op af Søvne, og der han saae Fængslets Døre aabnede, drog han et Sværd og vilde myrde sig selv, da han meente, at Fangerne vare undflyede.
And the keeper of the prison awaking out of his sleep, and seeing the prison doors open, he drew out his sword, and would have killed himself, supposing that the prisoners had been fled.
Fengselsvakten våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sverdet og var på vei til å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
The keeper of the prison, awakening from sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing the prisoners had fled.
And the keeper of the prison awaking out of his sleep, and seeing the prison doors open, he drew out his sword, and would have killed himself, supposing that the prisoners had been fled.
Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta livet av seg selv, i frykt for at fangene hadde rømt.
And{G1161} the jailor,{G1200} being roused out{G1096} of sleep{G1853} and{G2532} seeing{G1492} the prison{G1200} doors{G2374} open,{G455} drew{G4685} his sword{G3162} and was{G3195} about to kill{G337} himself,{G1438} supposing that{G3543} the prisoners{G1198} had escaped.{G1628}
And{G1161} the keeper of the prison{G1200} awaking{G1096}{(G5637)} out of his sleep{G1853}, and{G2532} seeing{G1492}{(G5631)} the prison{G5438} doors{G2374} open{G455}{(G5772)}, he drew out{G4685}{(G5671)} his sword{G3162}, and would{G3195}{(G5707)} have killed{G337}{(G5721)} himself{G1438}, supposing{G3543}{(G5723)} that the prisoners{G1198} had been fled{G1628}{(G5755)}.
When the keper of ye preson waked out of his slepe and sawe the preson dores open he drue out his swearde and wolde have kylled him selfe supposynge the presoners had bene fledde.
Wha the keper of the preson waked out of slepe, and sawe the preson dores open, he drue out his swerde, and wolde haue kylled him selfe: for he thoughte ye presoners had bene fled.
Then the keeper of the prison waked out of his sleepe, and when he sawe the prison doores open, he drewe out his sword and would haue killed himselfe, supposing the prisoners had bin fled.
When the keper of the pryson waked out of his sleepe, and sawe the pryson doores open, he drewe out his sworde and woulde haue kylled hym selfe, supposyng that the prysoners had ben fled.
And the keeper of the prison awaking out of his sleep, and seeing the prison doors open, he drew out his sword, and would have killed himself, supposing that the prisoners had been fled.
and the jailor having come out of sleep, and having seen the doors of the prison open, having drawn a sword, was about to kill himself, supposing the prisoners to be fled,
And the jailor, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.
And the jailor, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.
And the keeper, coming out of his sleep, and seeing the prison doors open, took his sword and was about to put himself to death, fearing that the prisoners had got away.
The jailer, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.
When the jailer woke up and saw the doors of the prison standing open, he drew his sword and was about to kill himself, because he assumed the prisoners had escaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
24 Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.
25 Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
29 Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23 "Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
40 Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
6 Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet.
7 Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
42 Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
30 Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
31 Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
17 Men han, med et vink med hånden for å få dem til å tie, beskrev for dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: "Fortell dette til Jakob og brødrene." Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
19 Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
30 Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
4 Av frykt for han skalv vaktene og ble som døde menn.
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
22 Fengselsforstanderen betrodde alle fangene til Josef, og uansett hva de gjorde der, var det han som utførte det.
23 Fengselsforstanderen lot ham ta seg av alt som var under hans hånd, for Herren var med ham, og Herren lot alt han gjorde, lykkes.
9 De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
32 Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
18 De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
24 men Saulus fikk vite om sammensvergelsen deres. De holdt vakt ved portene både dag og natt for å drepe ham,
20 Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
26 Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
20 Hans herre tok Josef og satte ham i fengselet, der kongens fanger var innesperret, og der var han i varetekt.
21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.