Apostlenes gjerninger 18:9
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
One night the Lord said to Paul in a vision, 'Do not be afraid, but keep on speaking and do not be silent.'
En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
Men Herren sagde til Paulus i et Syn om Natten: Frygt ikke, men tal og ti ikke;
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy pee:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
Then the Lord spoke to Paul in the night by a vision, 'Do not be afraid, but speak, and do not keep silent,
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto Paul{G3972} in{G1722} the night{G3571} by{G1223} a vision,{G3705} Be{G5399} not{G3361} afraid,{G5399} but{G235} speak{G2980} and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace:{G4623}
Then{G1161} spake{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to Paul{G3972} in{G1223} the night{G3571} by{G1722} a vision{G3705}, Be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}, but{G235} speak{G2980}{(G5720)}, and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace{G4623}{(G5661)}:
Then spake the LORde to Paul in the nyght by a vision: be not afrayde but speake and holde not thy peace:
The LORDE spake vnto Paul by a vision in ye nighte: Be not afrayed, but speake, and holde not thy peace,
Then saide the Lord to Paul in the night by a vision, Feare not, but speake, and holde not thy peace.
Then spake the Lorde to Paul in the nyght by a vision: Be not afrayde, but speake, and holde not thy peace:
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, ‹Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:›
And the Lord said through a vision in the night to Paul, `Be not afraid, but be speaking and thou mayest be not silent;
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said to Paul in the night, in a vision, Have no fear and go on preaching:
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
The Lord said to Paul by a vision in the night,“Do not be afraid, but speak and do not be silent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 for jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg for å skade deg, for jeg har mange folk i denne byen."
11 Han bodde der halvannet år og lærte Guds ord blant dem.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
9 Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
23 For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener ved min side,
24 og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
8 Krispus, synagogeforstander, trodde på Herren med hele sin husstand. Mange av korinterne som hørte, trodde også og ble døpt.
9 Om natten fikk Paulus et syn. En mann fra Makedonia sto og bønnfalt ham og sa: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!"
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
31 Han forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
9 "De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
14 og at de fleste av brødrene i Herren, styrket ved mine lenker, enda mer frimodig våger å tale Guds ord uten frykt.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
27 Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
29 Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er mitt utvalgte redskap til å bære mitt navn fram for folkeslagene og kongene, og Israels barn.
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
16 Men stå opp, og reis deg, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg;
17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
8 Frykt ikke for dem; for jeg er med deg for å frelse deg, sier Herren.
5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus drevet av Ånden til å vitne for jødene at Jesus var Kristus.
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
19 Men når de overgir dere, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal si, for det vil bli gitt dere i den samme stund hva dere skal si.
29 Og nå, Herre, se på deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
17 Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
1 Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
30 Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
11 Når de fører dere bort og overgir dere, vær ikke bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i øyeblikket. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
9 for at ikke jeg skal fremstå som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
25 Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,
4 Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De sa, inspirert av Ånden, at Paulus ikke burde dra opp til Jerusalem.
10 Hvis Timoteus kommer, sørg for at han er hos dere uten frykt, for han gjør Herrens arbeid, slik jeg også gjør.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
28 og i intet blir skremt av motstanderne, som for dem er et bevis på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
8 Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, ei heller over meg, hans fange; men bær elendigheten for evangeliet ved Guds kraft,
13 Våk! Stå fast i troen! Vær modige! Vær sterke!
3 Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og med mye skjelving.
16 Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
10 Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia hørte Herrens Jesu ord, både jøder og grekere.