Apostlenes gjerninger 22:9
"De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
"De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
Now those who were with me saw the light, but they did not understand the voice of the one who was speaking to me.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
Men de, som vare med mig, saae vel Lyset og bleve forfærdede, men hørte ikke hans Røst, som talede til mig.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
And those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they did not hear the voice of him who spoke to me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
And{G1161} they{G3588} that were{G5607} with{G4862} me{G1698} beheld{G2300} indeed{G3303} the light,{G5457} but{G1161} they heard{G191} not{G3756} the voice{G5456} of him{G3588} that spake{G2980} to me.{G3427}
And{G1161} they that were{G5607}{(G5752)} with{G4862} me{G1698} saw{G2300}{(G5662)} indeed{G3303} the light{G5457}, and{G2532} were{G1096}{(G5633)} afraid{G1719}; but{G1161} they heard{G191}{(G5656)} not{G3756} the voice{G5456} of him that spake{G2980}{(G5723)} to me{G3427}.
And they that were with me sawe verely a lyght and were a frayde: but they hearde not the voyce of him that spake with me.
As for them that were with me, they sawe ye lighte and were afrayed, but they herde not the voyce of him that spake with me.
Moreouer they that were with me, sawe in deede a light and were afraide: but they heard not the voyce of him that spake vnto me.
And they that were with me, sawe veryly a lyght, and were afrayde: but they hearde not the voyce of hym that spake with me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
and they who are with me the light did see, and became afraid, and the voice they heard not of him who is speaking to me --
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
Those who were with me saw the light, but did not understand the voice of the one who was speaking to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
5 Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
7 Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra bakken, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
9 Han var uten syn i tre dager, og spiste ikke og drakk ikke.
10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som heter Rett, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus. For se, han ber,
12 og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen."
13 Men Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
5 Som også ypperstepresten og hele eldsterådet kan vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre også dem som var der til Jerusalem i lenker for å bli straffet.
6 Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han du forfølger.'
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.'
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
16 Men stå opp, og reis deg, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg;
13 kom til meg og sto ved meg og sa: 'Bror Saul, få synet ditt tilbake!' I samme stund så jeg opp på ham.
14 Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 "Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
26 Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham, fordi de ikke trodde at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
21 Alle som hørte ham, undret seg og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville gjøre ende på dem som påkalte dette navnet? Og han kom hit med den hensikt å føre dem bundet til yppersteprestene!"
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
7 En sky kom og dekket dem, og en stemme lød fra skyen: "Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham."
8 Da de plutselig så seg rundt, så de ikke noen andre hos seg, bare Jesus alene.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
17 Ananias dro av sted og gikk inn i huset. Da han la hendene på ham, sa han: "Bror Saulus, Herren har sendt meg, han som viste seg for deg på veien hit, slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd."
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er mitt utvalgte redskap til å bære mitt navn fram for folkeslagene og kongene, og Israels barn.
32 Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
9 Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
36 Da røsten hadde talt, så de Jesus alene. De holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dagene hva de hadde sett.
7 Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg.
23 men de hadde bare hørt: "Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen han tidligere prøvde å ødelegge."
34 Mens han talte, kom en sky og omskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
29 Mengden som stod omkring og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til ham.»
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktene sine og ble meget redde.