Apostlenes gjerninger 22:10
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
Men jeg sagde: Herre, hvad skal jeg gjøre? Men Herren sagde til mig: Staa op, reis til Damascus, og der skal tales til dig om Alt, hvad dig er forordnet at gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said to me, Arise, and go into Damascus, and there it shall be told to you everything that is appointed for you to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
And{G1161} I said,{G2036} What{G5101} shall I do,{G4160} Lord?{G2962} And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto{G4314} me,{G3165} Arise,{G450} and go{G4198} into{G1519} Damascus;{G1154} and there{G2546} it shall be told{G2980} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021} for thee{G4671} to do.{G4160}
And{G1161} I said{G2036}{(G5627)}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}, Lord{G2962}? And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} me{G3165}, Arise{G450}{(G5631)}, and go{G4198}{(G5737)} into{G1519} Damascus{G1154}; and there{G2546} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021}{(G5769)} for thee{G4671} to do{G4160}{(G5658)}.
And I sayde: what shall I do Lorde? And the Lorde sayde vnto me: Aryse and goo into Damasco and there it shalbe tolde the of all thinges which are apoynted for the to do.
I sayde: LORDE, what shal I do? The LORDE sayde vnto me: Aryse, and go in to Damascon, there shal it be tolde ye of all that is appoynted the to do.
Then I sayd, What shall I doe, Lord? And the Lorde sayde vnto me, Arise, and goe into Damascus: and there it shall be tolde thee of all things, which are appointed for thee to doe.
And I saide: What shall I do Lord? And the Lorde sayde vnto me: Aryse, and go into Damascus, & there it shalbe tolde thee of all thynges whiche are appoynted for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, ‹Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.›
and I said, What shall I do, Lord? and the Lord said unto me, Having risen, go on to Damascus, and there it shall be told thee concerning all things that have been appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do.
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
So I asked,‘What should I do, Lord?’ The Lord said to me,‘Get up and go to Damascus; there you will be told about everything that you have been designated to do.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
5 Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
7 Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra bakken, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
5 Som også ypperstepresten og hele eldsterådet kan vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre også dem som var der til Jerusalem i lenker for å bli straffet.
6 Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han du forfølger.'
9 "De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.'
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
16 Men stå opp, og reis deg, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg;
17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som heter Rett, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus. For se, han ber,
12 og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen."
13 Men Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er mitt utvalgte redskap til å bære mitt navn fram for folkeslagene og kongene, og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
17 Ananias dro av sted og gikk inn i huset. Da han la hendene på ham, sa han: "Bror Saulus, Herren har sendt meg, han som viste seg for deg på veien hit, slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd."
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
13 kom til meg og sto ved meg og sa: 'Bror Saul, få synet ditt tilbake!' I samme stund så jeg opp på ham.
14 Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Hvorfor nøler du nå? Stå opp, bli døpt og vask bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'
17 "Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
22 Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
21 Alle som hørte ham, undret seg og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville gjøre ende på dem som påkalte dette navnet? Og han kom hit med den hensikt å føre dem bundet til yppersteprestene!"
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
20 Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, i Jerusalem, i hele Judea, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som beviser omvendelsen.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
17 og jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til de som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia. Så vendte jeg tilbake til Damaskus.
32 I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen med damaskenerne for å fange meg.
11 Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind for en tid og ikke se solen.» Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han gikk rundt og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
41 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må få synet tilbake.»
20 Stå opp, gå ned og dra med dem uten å tvile; for jeg har sendt dem."