Apostlenes gjerninger 20:22
Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i ånden til Jerusalem, og vet ikke hvilke ting som skal hende meg der:
Og nå, se, jeg går, bundet av Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
'And now, behold, I am bound by the Spirit to go to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.'
Og nå, se, jeg drar, bundet av Ånden, mot Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og nå, se, jeg drar bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
Og nu see, tvungen af Aanden drager jeg til Jerusalem og veed ikke, hvad mig der skal vederfares;
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal ramme meg der,
And see, now I go bound in the spirit to Jerusalem, not knowing the things that will happen to me there,
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} go{G4198} bound{G1210} in the spirit{G4151} unto{G1519} Jerusalem,{G2419} not{G3361} knowing{G1492} the things{G3588} that{G1722} shall befall{G4876} me{G3427} there:{G846}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} go{G4198}{(G5736)} bound{G1210}{(G5772)} in the spirit{G4151} unto{G1519} Jerusalem{G2419}, not{G3361} knowing{G1492}{(G5761)} the things that shall befall{G4876}{(G5694)} me{G3427} there{G1722}{G846}:
And now beholde I goo bounde in the sprete vnto Ierusalem and knowe not what shall come on me there
And now beholde, I go bounde in ye sprete vnto Ierusale, not knowinge what shal happen there vnto me,
And nowe beholde, I goe bound in the Spirit vnto Hierusalem, and know not what things shall come vnto me there,
And nowe beholde I go bounde in the spirite vnto Hierusale, not knowyng the thynges that shall come vnto me:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
`And now, lo, I -- bound in the Spirit -- go on to Jerusalem, the things that shall befall me in it not knowing,
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, as you see, I am going to Jerusalem, a prisoner in spirit, having no knowledge of what will come to me there:
Now, behold, I go bound by the Spirit to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;
And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem without knowing what will happen to me there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by, og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
25 Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
24 når jeg reiser til Spania, vil jeg komme til dere. For jeg håper å se dere på min reise og bli hjulpet på vei av dere, etter først å ha nytt litt av deres samfunn.
25 Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
11 Han kom bort til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne føtter og hender, og sa: "Slik sier Den Hellige Ånd: 'Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overlevere ham til hedningene.'"
12 Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
21 Etter at alt dette var skjedd, bestemte Paulus seg i ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem, og sa: "Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma."
21 vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus.
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
17 "Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
18 Da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19 tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som skjedde med meg ved jødenes sammensvergelser;
2 Etter å ha vært der og styrket dem med mange ord, kom han til Hellas.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
5 Som også ypperstepresten og hele eldsterådet kan vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre også dem som var der til Jerusalem i lenker for å bli straffet.
6 Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
17 Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem:
18 "Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.
31 slik at jeg kan bli reddet fra de ulydige i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem kan bli akseptert av de hellige;
19 i kraften av tegn og under, i Guds Ånds kraft; slik at fra Jerusalem og helt til Illyria har jeg fullt ut forkynt Kristi evangelium;
20 for det er jeg en ambassadør i lenker; at jeg i det kan tale frimodig, slik jeg bør tale.
21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
22 Men ved Guds hjelp står jeg til denne dag og vitner både for små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
4 Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De sa, inspirert av Ånden, at Paulus ikke burde dra opp til Jerusalem.
33 Han sa til ham: "Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!"
17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
28 Når jeg har fullført dette og har overlevert denne frukten til dem, vil jeg dra gjennom dere til Spania.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
28 Etter å ha sagt dette, gikk han videre opp til Jerusalem.
6 For jeg blir alt utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
12 Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet om Menneskesønnen gjennom profetene, skal fullbyrdes.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
16 Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, for å ikke bruke tid i Asia; for han hastet, om mulig, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
4 Om det er passende at jeg også drar, skal de reise sammen med meg.
13 Men vi som hadde gått foran til skipet, seilte til Assos, for å ta Paulus ombord der, for slik hadde han bestemt, da han selv ville reise til fots.
20 Derfor har jeg bedt om å se dere og tale med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»
22 Han fortsatte gjennom byer og landsbyer, underviste, og var på vei til Jerusalem.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
21 men sa farvel, og sa: "Jeg må for enhver pris holde den kommende høytiden i Jerusalem, men jeg vil komme tilbake til dere hvis Gud vil." Så seilte han fra Efesos.