Apostlenes gjerninger 16:25
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
27Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
29Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
24Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.
18De la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
33Han tok dem med samme nattetime, vasket sårene deres, og ble straks døpt, han og alle i hans husstand.
34Han førte dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet over å ha kommet til tro, sammen med hele sitt hus.
35Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
39De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
40Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
6Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet.
7Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
19Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, med tanke på å dra neste dag, og han fortsatte talen til midnatt.
13På sabbaten gikk vi utenfor byen ved en elv, der vi trodde det var et bønneområde, og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som hadde samlet seg der.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som tilbad Gud, hørte på oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun tok til seg alt Paulus sa.
9De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
10Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom, gikk de inn i jødenes synagoge.
22Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23"Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
29Paulus svarte: "Jeg ber til Gud, at enten med litt eller mye, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene."
30Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
3og be også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg også er bundet for.
16Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne og ba med dem alle.
9Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
32Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
24Og de priste Gud for det som skjedde med meg.
21Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
16En gang da vi var på vei til bønnen, møtte vi en jente med en spådomsånd, som skapte stor inntekt for sine eiere ved spådom.
20For å høre fangens sukk; for å frigjøre dem som er dømt til død.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremstående kvinnene.
30Da de hadde sunget en lovsang, gikk de ut til Oljeberget.
62Ved midnatt vil jeg stå opp for å takke deg, på grunn av dine rettferdige lover.
24Da de hørte dette, løftet de enstemmig sin stemme til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem;
3De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var nå kveld.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
6Men ved midnatt hørtes et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham!'
19Tal til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng og pris Herren i deres hjerter;