Apostlenes gjerninger 4:21
Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.
Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Da de truet dem videre, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle lovpriste Gud for det som var gjort.
Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Etter å ha truet dem mer, lot de dem gå fri, da de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
After further threats, they let them go, finding no way to punish them because of the people, since they were all glorifying God for what had happened.
Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Men de truede dem fremdeles og lode dem løs, der de ikke fandt, hvorledes de skulde straffe dem, for Folkets Skyld; thi Alle lovede Gud for det, som var skeet.
So when they had further threatened them, they let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people: for all men glorified God for that which was done.
Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket. For alle priste Gud for det som hadde skjedd.
So when they had further threatened them, they let them go, finding no way to punish them, because of the people, since all glorified God for what had been done.
So when they had further threatened them, they let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people: for all men glorified God for that which was done.
De truet dem enda mer og lot dem gå, da de ikke fant noe å kunne straffe dem for, på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, uten å finne noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
And{G1161} they, when they had further threatened{G4324} them,{G846} let them go,{G630} finding{G2147} nothing{G3367} how{G4459} they might punish{G2849} them,{G846} because of{G3754} the people;{G2992} for{G1223} all{G3956} men glorified{G1392} God{G2316} for{G1909} that{G3588} which was done.{G1096}
So{G1161} when they had further threatened them{G4324}{(G5671)}, they let{G630} them{G846} go{G630}{(G5656)}, finding{G2147}{(G5723)} nothing{G3367} how{G4459} they might punish{G2849}{(G5672)} them{G846}, because{G1223} of the people{G2992}: for{G3754} all{G3956} men glorified{G1392}{(G5707)} God{G2316} for{G1909} that which was done{G1096}{(G5756)}.
So threatened they them and let them goo and founde no thinge how to punysshe them because of the people. For all me lauded God for the myracle which was done:
But they threatened them, and let them go, and founde nothinge how to punyshe them because of ye people: for they all praysed God because of that, which was done.
So they threatened them, and let them goe, and found nothing how to punish them, because of the people: for all men praised God for that which was done.
So threatned they them, and let them go, and founde nothyng how to punishe them, because of the people: For all men praysed God, because of that which was done.
So when they had further threatened them, they let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people: for all [men] glorified God for that which was done.
And they having further threatened `them', let them go, finding nothing how they may punish them, because of the people, because all were glorifying God for that which hath been done,
And they, when they had further threatened them, let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people; for all men glorified God for that which was done.
And they, when they had further threatened them, let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people; for all men glorified God for that which was done.
And when they had said more sharp words to them, they let them go, not seeing what punishment they might give them, because of the people; for all men were giving praise to God for what had taken place.
When they had further threatened them, they let them go, finding no way to punish them, because of the people; for everyone glorified God for that which was done.
After threatening them further, they released them, for they could not find how to punish them on account of the people, because they were all praising God for what had happened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var ulærde og uvitende menn, undret de seg. De innså at de hadde vært med Jesus.
14 Da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
17 Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
18 De kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: "Om det er riktig i Guds øyne å lytte til dere mer enn til Gud, døm selv,
20 for vi kan ikke annet enn å fortelle om det som vi har sett og hørt."
39 Men dersom den er av Gud, kan dere ikke kaste den over ende, og dere vil bli funnet å kjempe mot Gud!"
40 De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
22 For mannen som dette helbredelsesunderet var blitt gjort på, var over førti år gammel.
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 Da de hørte dette, løftet de enstemmig sin stemme til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem;
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådesord og ga dem mulighet til å utføre tegn og under.
7 Da de hadde stilt dem midt iblant dem, spurte de: "Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?"
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkets ledere og Israels eldste,
9 om vi i dag blir dømt for en god gjerning gjort mot en lam mann, ved hvilken han er blitt helbredet,
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
24 Og de priste Gud for det som skjedde med meg.
25 En kom og fortalte dem: "Se, de menn dere satte i fengselet står i templet og lærer folket."
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
9 Alle folket så ham gå rundt og lovprise Gud.
10 De kjente ham igjen som den som pleide å sitte og be om almisse ved Den vakre tempelporten, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11 Mens den lamme som var helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, løp alt folket sammen til dem i den søylegangen som kalles Salomos, full av undring.
12 Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
18 Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
3 De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var nå kveld.
46 For de hørte dem tale med andre språk og prise Gud. Peter svarte da:
13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt Gud hadde gjort med dem.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: "Se, bror, hvor mange tusen det er blant jødene som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
43 Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus mens han priste Gud. Og hele folket, som så det, lovpriste Gud.
33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fredshilsener fra brødrene til apostlene.
53 og var stadig i tempelet, lovpriste og priste Gud. Amen.
29 Og nå, Herre, se på deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
40 For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."
29 Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
4 Men de var stille. Han tok ham, helbredet ham og lot ham gå.
8 Men da folkemengden så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.