Apostlenes gjerninger 14:18
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004} scarce{G3433} restrained they{G2664} the multitudes{G3793} from{G3361} doing{G3361} sacrifice{G2380} unto them.{G846}
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004}{(G5723)} scarce{G3433} restrained they{G2664}{(G5656)} the people{G3793}, that they had{G2380} not{G3361} done sacrifice{G2380}{(G5721)} unto them{G846}.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"
12 De kalte Barnabas for "Jupiter" og Paulus for "Merkur", siden han var hovedtaleren.
13 Jupiters prest, som hadde et tempel foran byen, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i folkemengden, ropende:
15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med like følelser som dere, og vi forkynner et godt budskap for at dere skal vende om fra disse unyttige tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16 Han lot i tidligere tider alle folkeslagene vandre sine egne veier.
17 Likevel etterlot han seg ikke uten vitnesbyrd; han gjorde godt ved å gi dere regn fra himmelen og fruktbare tider, og fylle hjertene våre med mat og glede."
30 Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
13 og sa: "Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven."
2 Men de vantroende jødene oppviglet og forbitret sjelene til hedningene mot brødrene.
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådesord og ga dem mulighet til å utføre tegn og under.
4 Men mengden i byen ble delt. Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5 Da noen av både hedningene og jødene, sammen med deres ledere, planla å mishandle dem og steine dem,
6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra, Derbe og området omkring.
7 Der forkynte de evangeliet.
28 Da de hørte dette ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis av efeserne!"
8 Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
26 Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt mange mennesker bort, ved å si at de ikke er guder som er laget med hender.
20 De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
21 og lærer skikker som vi romere ikke kan akseptere eller praktisere."
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
20 Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei;
29 For de hadde sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppmuntret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
36 Siden disse ting ikke kan benektes, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilt.
37 For dere har brakt disse menn hit, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn og utløste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres grenser.
51 Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
12 Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
17 Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
18 De kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
28 De oppholdt seg der lenge sammen med disiplene.
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og satte folkemengdene i opprør.
15 Etter opplesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, så tal.»
16 Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt over å se byen full av avguder.
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
33 De dro Alexander ut av folkemengden, jødene stilte ham fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville forsvare seg for folket.
18 Under dette fant noen jøder fra Asia meg renset i templet, uten noen flokk eller tumult.