Apostlenes gjerninger 16:39
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
So they came to appease them, escorted them out of the prison, and requested them to leave the city.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
Og de kom og gave dem gode Ord, og førte dem ud og bade dem at drage ud af Staden.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
Then they came and pleaded with them and brought them out, and asked them to depart from the city.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
and{G2532} they came{G2064} and besought{G3870} them;{G846} and{G2532} when they had brought{G1806} them out,{G1806} they asked{G2065} them to go{G1831} away from the city.{G4172}
And{G2532} they came{G2064}{(G5631)} and besought{G3870}{(G5656)} them{G846}, and{G2532} brought them out{G1806}{(G5631)}, and desired{G2065}{(G5707)} them to depart out{G1831}{(G5629)} of the city{G4172}.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
and came and besoughte them, and prayed the to departe out of the cite.
Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought them out, and desired the to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought [them] out, and desired [them] to depart out of the city.
and having come, they besought them, and having brought `them' forth, they were asking `them' to go forth from the city;
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and came and apologized to them. After they brought them out, they asked them repeatedly to leave the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
29 Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
15 Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bad hun oss innstendig: "Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, kom til mitt hus og bli der." Hun overtalte oss til å gjøre det.
16 En gang da vi var på vei til bønnen, møtte vi en jente med en spådomsånd, som skapte stor inntekt for sine eiere ved spådom.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
18 Dette holdt hun på med i mange dager. Til slutt ble Paulus oppgitt, vendte seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!" Ånden forlot henne i samme øyeblikk.
19 Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
20 De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
21 og lærer skikker som vi romere ikke kan akseptere eller praktisere."
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
24 Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.
8 Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
9 De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom, gikk de inn i jødenes synagoge.
6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra, Derbe og området omkring.
12 Derfra dro vi til Filippi, som er en by i Makedonia, den viktigste i distriktet, en romersk koloni. Vi ble der noen dager.
13 På sabbaten gikk vi utenfor byen ved en elv, der vi trodde det var et bønneområde, og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som hadde samlet seg der.
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de om at han skulle dra fra deres område.
33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fredshilsener fra brødrene til apostlene.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene kunne bli talt til dem den neste sabbaten.
30 De gikk ut av byen og kom til ham.
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
17 Da begynte de å be ham om å forlate deres område.
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
29 For de hadde sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
40 De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: "Disse som har vendt opp ned på verden har også kommet hit,
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
31 De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
12 Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
18 Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19 Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
29 Hele byen ble fylt med forvirring, og de skyndte seg i samlet flokk til teatret, og tok med seg Gaius og Aristark, makedonerne, Paulus' reisefeller.
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt Gud hadde gjort med dem.