Apostlenes gjerninger 16:19
Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Og da hennes herrer så at håpet for deres inntekter var borte, grep de Paul og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
Da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til byens myndigheter.
Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, tok de tak i Paul og Silas og førte dem til markedsplassen for byens ledere.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for å føre dem fram for myndighetene.
When her owners saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to face the authorities.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
Men der hendes Herrer saae, at deres Haab om Vinding var borte, toge de Paulus og Silas og droge dem paa Torvet for de Øverste.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketple unto the rulers,
Hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, og grep Paulus og Silas og dro dem inn på torget til styresmaktene.
When her masters saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to the rulers.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketplace unto the rulers,
Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
And when her master and mastres sawe yt the hope of their gaynes was gone they caught Paul and Sylas and drue the into the market place vnto the rulars
But wha hir master and mastresse sawe that the hope of their vauntage was gone, they toke Paul and Sylas, drue them in to the market place before ye rulers,
Nowe when her masters sawe that the hope of their gaine was gone, they caught Paul and Silas, and drewe them into the market place vnto the Magistrates,
And when her maisters sawe that the hope of their gaynes was gone, they caught Paul & Silas, and drewe them into the market place, vnto the rulers,
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew [them] into the marketplace unto the rulers,
And her masters having seen that the hope of their employment was gone, having caught Paul and Silas, drew `them' to the market-place, unto the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that their hope of profit was gone, they took Paul and Silas, pulling them into the market-place before the rulers;
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
But when her owners saw their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace before the authorities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
21og lærer skikker som vi romere ikke kan akseptere eller praktisere."
22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
24Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.
25Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bad hun oss innstendig: "Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, kom til mitt hus og bli der." Hun overtalte oss til å gjøre det.
16En gang da vi var på vei til bønnen, møtte vi en jente med en spådomsånd, som skapte stor inntekt for sine eiere ved spådom.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
18Dette holdt hun på med i mange dager. Til slutt ble Paulus oppgitt, vendte seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!" Ånden forlot henne i samme øyeblikk.
35Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
39De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
40Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
29Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
8Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
9De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
29For de hadde sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
28Da de hørte dette ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis av efeserne!"
29Hele byen ble fylt med forvirring, og de skyndte seg i samlet flokk til teatret, og tok med seg Gaius og Aristark, makedonerne, Paulus' reisefeller.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremstående kvinnene.
5Men de jødene som ikke lot seg overbevise, samlet noen onde menn fra markedet, og samlet en folkemengde som satte byen i opprør. De stormet inn i Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: "Disse som har vendt opp ned på verden har også kommet hit,
25Han samlet dem sammen, sammen med andre arbeidere av samme yrke, og sa: "Gode menn, dere vet at vi får vår rikdom fra dette håndverket.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt mange mennesker bort, ved å si at de ikke er guder som er laget med hender.
32Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
16Mannen i hvem den onde ånden var, kastet seg over dem, overmannet dem, og dominerte over dem, slik at de flyktet ut av huset nakne og sårede.
10Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn og utløste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres grenser.
18Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
12Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
37For dere har brakt disse menn hit, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
7Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
16Han drev dem bort fra dommersetet.
13Men noen omvandrende jødiske eksorsister tok seg for å påkalle Herrens Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: "Vi befaler dere ved Jesus, som Paulus forkynner."
13På sabbaten gikk vi utenfor byen ved en elv, der vi trodde det var et bønneområde, og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som hadde samlet seg der.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i folkemengden, ropende:
27Da de syv dagene nesten var fullført, oppildnet jødene fra Asia folkemengden da de så ham i tempelet, og de la hendene på ham,
23Mens de ropte og kastet sine kapper av seg, og kastet støv i luften,
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra, Derbe og området omkring.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"