Apostlenes gjerninger 28:18
De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.
De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
They examined me and wanted to release me because there was no basis for a death sentence against me.
Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.
Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
hvilke vilde ladet mig løs, der de havde forhørt mig, efterdi der var ingen Dødssag imod mig;
Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
When they had examined me, they wanted to release me, because there was no cause for putting me to death.
Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
who,{G3748} when they had examined{G350} me,{G3165} desired{G1014} to set{G630} me at liberty,{G630} because{G1223} there was{G5225} no{G3367} cause{G156} of death{G2288} in{G1722} me.{G1698}
Who{G3748}, when they had examined{G350}{(G5660)} me{G3165}, would{G1014}{(G5711)} have let me go{G630}{(G5658)}, because{G1223} there was{G5225}{(G5721)} no{G3367} cause{G156} of death{G2288} in{G1722} me{G1698}.
Which when they had examined me wolde have let me goo because they founde no cause of deeth in me.
which wha they had examyned me, wolde haue let me go, for so moch as there was no cause of death i me.
Who when they had examined me, would haue let me goe, because there was no cause of death in me.
Which when they had examined me, woulde haue let me go, because there was no cause of death in me.
Who, when they had examined me, would have let [me] go, because there was no cause of death in me.
who, having examined me, were wishing to release `me', because of their being no cause of death in me,
who, when they had examined me, desired to set me at liberty, because there was no cause of death in me.
who, when they had examined me, desired to set me at liberty, because there was no cause of death in me.
Who, when they had put questions to me, were ready to let me go free, because there was no cause of death in me.
who, when they had examined me, desired to set me free, because there was no cause of death in me.
When they had heard my case, they wanted to release me, because there was no basis for a death sentence against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
20 Derfor har jeg bedt om å se dere og tale med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
27 "Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
28 Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
25 Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26 Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
27 For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
10 Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
32 Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16 Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
18 Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
19 men de hadde visse spørsmål mot ham om deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, men som Paulus hevdet var i live.
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
21 Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
14 og sa til dem: "Dere har brakt denne mannen til meg som en som forleder folket, og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Heller ikke har Herodes funnet ham skyldig, for jeg sendte dere til ham, og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
28 Men selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.
19 De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
22 For tredje gang sa han til dem: "Hvorfor? Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noe grunnlag for en dødsdom mot ham. Derfor vil jeg gi ham en oppstrammer og løslate ham."
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
25 Da de hadde bundet ham med reimer, spurte Paulus den centurion som sto ved: "Er det lovlig for dere å piske en mann som er romer, og ennå ikke dømt?"
5 "La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."
13 Og de kan heller ikke bevise for deg de tingene de anklager meg for nå.
2 "Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
42 Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.