Apostlenes gjerninger 28:1

Norsk oversettelse av Webster

Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:26 : 26 Men vi må strande på en øy."
  • Apg 27:39 : 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
  • Apg 27:44 : 44 De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
  • Apg 16:10 : 10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.

    3Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»

    5Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.

    6De forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting galt skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager.

  • 78%

    26Men vi må strande på en øy."

    27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.

    30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,

  • 75%

    43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.

    44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.

  • 74%

    38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.

    40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.

  • 73%

    12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

    13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.

    14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.

    15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.

    16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.

    17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.

    18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.

    19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.

    20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.

  • 73%

    4Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.

    5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lycia.

    6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.

    8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.

  • 72%

    9Da dette var skjedde, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og ble helbredet.

    10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke.

    12Vi gjorde landfall i Syrakus, og ble der i tre dager.

    13Derfra seilte vi rundt og ankom Rhegium. Etter en dag begynte en sønnavind, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

    14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.

  • 72%

    1Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.

    3Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi det til venstre, mot Syria, og gikk i land i Tyros, for der skulle skipet lossi.

  • 70%

    14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.

    15Vi seilte derfra og kom dagen etter overfor Khios. Neste dag satte vi kurs mot Samos og ble i Trogilium. Dagen etter nådde vi Milet.

  • 6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra, Derbe og området omkring.

  • 69%

    53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.

    54Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.

  • 13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 34Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.

  • 6Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

  • 32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.