Apostlenes gjerninger 27:38
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
After they had eaten as much as they wanted, they lightened the ship by throwing the grain into the sea.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
Og der de vare blevne mætte af Mad, lettede de Skibet, idet de udkastede Levnetsmidlerne i Havet.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
And when they had eaten enough, they lightened the ship and threw the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
And whe they had eate ynough they lightened ye ship and cast out the wheate into the see.
And whan they had eaten ynough, they lightened the shippe, and cast out the wheate in to the see.
And whe they had eaten ynough, they lightened the ship, & cast out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lyghted the shippe, and cast out the wheate into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
and having eaten sufficient nourishment, they were lightening the ship, casting forth the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had had enough food, they made the weight of the ship less, turning the grain out into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
When they had eaten enough to be satisfied, they lightened the ship by throwing the wheat into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
36Da ble de alle oppmuntret og tok også mat.
37I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
33Mens dagen nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å ta mat, og sa: "Dette er den fjortende dag dere venter og faster uten å ha tatt noe.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
14De glemte å ta med brød, og de hadde ikke mer enn én brød med seg i båten.
48Når det var fullt, trakk de det opp på stranden, satte seg, samlet de gode i kar, men kastet de dårlige bort.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
6Da de gjorde dette, fanget de så mye fisk at garnet var nær ved å revne.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
5Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.
9Da de kom i land, så de en glohau og fisk som lå over den, og brød.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
37Alle spiste og ble mette. De samlet sammen sju kurver med de stykkene som var til overs.
10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.