Matteus 14:32
Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
Da de steg opp i båten, la vinden seg.
Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
Da de steg inn i båten, la vinden seg.
Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
Da de kom inn i båten, la vinden seg.
Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
Da de gikk opp i båten, løyet vinden.
When they climbed into the boat, the wind died down.
Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
Og der de stege ind i Skibet, stilledes Veiret.
And when they were come into the ship, the wind ceased.
Og da de kom inn i båten, løyet vinden.
And when they got into the ship, the wind ceased.
And when they were come into the ship, the wind ceased.
Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
Da de kom inn i båten, stilnet vinden.
Da de steg opp i båten, stilnet vinden.
And assone as they were come in to ye shippe ye wynde ceassed.
And they wente in to the shippe, & the wynde ceased.
And assoone as they were come into the ship, the winde ceased.
And when they were come into the shippe, the wynde ceassed
And when they were come into the ship, the wind ceased.
and they having gone to the boat the wind lulled,
And when they were gone up into the boat, the wind ceased.
And when they were gone up into the boat, the wind ceased.
And when they had got into the boat, the wind went down.
When they got up into the boat, the wind ceased.
When they went up into the boat, the wind ceased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
34Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.
19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.
54Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
29Han stiller stormen, så bølgene er stille.
30Da gleder de seg fordi det er stille, så han fører dem til den havn de ønsket.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
13Han forlot dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.