Matteus 14:31

Norsk oversettelse av Webster

Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte stedet for Herren-Jireh. Som det sies den dag i dag: "På Herrens berg vil det bli sørget for."
  • Jak 1:6-8 : 6 Men la ham be i tro, uten å tvile, for den som tviler er som en bølge på havet, drevet og kastet av vinden. 7 For en slik mann må ikke tro at han får noe fra Herren. 8 Han er en tve-sinnet mann, ustabil i all sin ferd.
  • 1 Pet 1:5 : 5 dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 16:8 : 8 Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere lite troende?
  • Matt 17:20 : 20 Han sa til dem: "På grunn av deres vantro. For sannelig sier jeg dere, hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra til der,' og det vil flytte seg; ingenting vil være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk fram, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun tjente dem.
  • Mark 1:41 : 41 Rørt av medfølelse rakte han ut hånden, rørte ved ham og sa: "Jeg vil. Bli ren."
  • Mark 5:41 : 41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
  • Mark 11:23 : 23 For sannelig, jeg sier dere: Den som sier til dette fjellet: 'Løft deg opp og kast deg i havet,' og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det slik han sier.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til disiplene hans og Peter: 'Han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.'»
  • Luk 22:31-32 : 31 Herren sa: "Simon, Simon, se, Satan har bedt om å få dere for å sikte dere som hvete, 32 men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Når du en gang har vendt om, styrk dine brødre."
  • Luk 24:34 : 34 og sa: "Herren er virkelig oppstått, og har vist seg for Simon!"
  • Apg 4:30 : 30 mens du rekker ut din hånd for å helbrede, så tegn og under kan skje ved din hellige tjener Jesu navn."
  • Rom 4:18-20 : 18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være." 19 Uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp, som allerede var utlevd (han var omtrent hundre år gammel), og heller ikke Saras livmor, som var død. 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
  • 5 Mos 32:36 : 36 For Yahweh vil dømme sitt folk, ombestemme seg for sine tjenere; når han ser at deres makt er borte, det er ingen gjenværende, verken innesluttet eller fri.
  • Sal 138:7 : 7 Selv når jeg vandrer midt i trengsler, vil du gi meg liv. Du vil strekke ut din hånd mot mine fienders vrede. Din høyre hånd vil frelse meg.
  • Jes 63:12 : 12 som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd? som delte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
  • Matt 6:30 : 30 Klær nå Gud slik markens gress, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, vil han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg ønsker derfor at menn overalt skal be og løfte hellige hender uten vrede og tvil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

  • 80%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."

    36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.

    37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • 79%

    23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.

    24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

    25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"

    26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"

  • 77%

    32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»

  • 75%

    22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.

    24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"

  • 75%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

  • 7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."

  • 74%

    19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.

  • 27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.

  • 72%

    11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 8Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere lite troende?

  • 27Deretter sa han til Thomas: "Kom med fingeren din, og se mine hender. Kom med hånden din, og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende."

  • 22Jesus svarte dem: "Ha tro til Gud.

  • 24Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"

  • 7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • 42Jesus sa til ham: «Se! Din tro har helbredet deg.»

  • 9For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;

  • 31Disiplene hans sa til ham: "Du ser folkemengden trenge seg rundt deg, og du spør: 'Hvem rørte ved meg?'"

  • 4Da han hadde talt, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut garnene til fangst."

  • 17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.

  • 68%

    6Da sa han til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så finner dere noe." De kastet det, og nå maktet de ikke å dra det inn for mengden av fisk.

    7Den disippel som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Så snart Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.