Matteus 14:31
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: "Du lille troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?
Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Immediately, Jesus reached out His hand, caught him, and said, 'You of little faith, why did you doubt?'
Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Og Jesus udrakte strax Haanden, og tog fat paa ham og sagde til ham: Du lidet troende, hvi tvivlede du?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
And immediately Jesus stretched out his hand, and caught him, and said to him, O you of little faith, why did you doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
And immediatly Iesus stretched forth his hode and caught him and sayde to him: O thou of lytell faith wherfore diddest thou dout?
And imediatly Iesus stretched forth his hande, & caught him, & sayde vnto him: O thou of litle faith, wherfore doutest thou?
So immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught him, and saide to him, O thou of litle faith, wherefore diddest thou doubt?
And immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught hym, and sayde vnto hym: O thou of litle fayth, wherefore diddest thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth [his] hand, and caught him, and said unto him, ‹O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?›
And immediately Jesus, having stretched forth the hand, laid hold of him, and saith to him, `Little faith! for what didst thou waver?'
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
And straight away Jesus put out his hand and took a grip of him, and said to him, O man of little faith, why were you in doubt?
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
Immediately Jesus reached out his hand and caught him, saying to him,“You of little faith, why did you doubt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
8Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere lite troende?
27Deretter sa han til Thomas: "Kom med fingeren din, og se mine hender. Kom med hånden din, og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende."
22Jesus svarte dem: "Ha tro til Gud.
24Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
42Jesus sa til ham: «Se! Din tro har helbredet deg.»
9For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;
31Disiplene hans sa til ham: "Du ser folkemengden trenge seg rundt deg, og du spør: 'Hvem rørte ved meg?'"
4Da han hadde talt, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut garnene til fangst."
17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
6Da sa han til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så finner dere noe." De kastet det, og nå maktet de ikke å dra det inn for mengden av fisk.
7Den disippel som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Så snart Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.