Matteus 14:30

Norsk oversettelse av Webster

Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved første forsvarsmøte kom ingen meg til hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren sto meg bi og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 De grep ham og førte ham bort, og førte ham til yppersteprestens hus. Peter fulgte på avstand. 55 Da de hadde tent et bål midt i gården og satte seg, satte også Peter seg blant dem. 56 En tjenestejente så ham sitte i lyset, og betraktet ham nøye: "Den mannen var også med ham." 57 Men han nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke." 58 Litt etter så en annen ham og sa: "Du er også en av dem!" Men Peter svarte: "Mann, jeg er ikke!" 59 Omkring en time senere fastslo en annen: "Sannelig, han var også med ham, for han er en galileer!" 60 Men Peter sa: "Mann, jeg vet ikke hva du snakker om!" Mens han ennå talte, gol hanen. 61 Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: "Før hanen galer, vil du nekte tre ganger at du kjenner meg."
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa til ham, "Er ikke du også en av hans disipler?" Han nektet og sa, "Jeg er det ikke." 26 En av yppersteprestens tjenere, som var en slektning av ham Peter hadde hogd øret av, sa, "Så jeg deg ikke i hagen med ham?" 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omringet meg, dødsrikets kvaler tok tak i meg. Jeg fant nød og sorg. 4 Da ropte jeg på Herrens navn: "Herre, jeg ber deg, befri min sjel."
  • Klag 3:54-57 : 54 Vann flommet over mitt hode; jeg sa, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste brønnen. 56 Du hørte min stemme; skjul ikke ditt øre ved min pust, ved mitt rop. 57 Du kom nær på den dagen jeg ropte på deg; du sa, Frykt ikke.
  • Jona 2:2-7 : 2 Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens rike ropte jeg. Du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger slo over meg. 4 Jeg sa: 'Jeg er fordrevet fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.' 5 Vannet omringet meg, helt til livet. Dypet omringet meg. Tang var viklet rundt hodet mitt. 6 Jeg sank ned til fjellenes røtter. Jorden sperret meg inne for alltid. Likevel førte du mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel svant hen i meg, husket jeg Herren. Min bønn kom til deg, inn i ditt hellige tempel.
  • Matt 8:24-25 : 24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov. 25 De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
  • Matt 26:69-75 : 69 Mens Peter satt utenfor i gården, kom en tjenestepike til ham og sa: "Også du var med Jesus, galileeren!" 70 Men han nektet for det foran dem alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om." 71 Da han gikk ut til porten, så en annen ham og sa til dem som var der: "Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret." 72 Igjen nektet han det med en ed: "Jeg kjenner ikke mannen." 73 Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg." 74 Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Umiddelbart gol hanen. 75 Og Peter husket det som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger." Han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet er svakt."
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker, 67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med nasareer Jesus!" 68 Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller skjønner hva du snakker om." Og han gikk ut til porten, og hanen gol. 69 Piken så ham, og begynte igjen å si til dem som sto der: «Dette er en av dem." 70 Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det." 71 Men han begynte å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om!" 72 Hanen gol andre gang. Peter mintes det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger." Og da han tenkte på det, gråt han.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
  • Sal 3:7 : 7 Reis deg, Yahweh! Frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbeinet. Du har brutt tennene på de onde.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen min! 2 Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg.
  • Sal 107:27-30 : 27 De vakler og svinser som en drukken mann, og er ved slutten av sin visdom. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han bringer dem ut av deres nød. 29 Han stiller stormen, så bølgene er stille. 30 Da gleder de seg fordi det er stille, så han fører dem til den havn de ønsket.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 For at jeg ikke skulle bli opphøyet over måte på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer for å plage meg, slik at jeg ikke skulle bli overdrevent opphøyet. 8 For dette har jeg bedt Herren tre ganger om at det skulle forsvinne fra meg. 9 Han har sagt til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet." Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg. 10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i skader, i nødvendigheter, i forfølgelser, i nøder, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.

    24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

    25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"

    26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.

    24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."

    36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.

    37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,

    17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.

    19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3Han gikk ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og lærte folkemengden fra båten.

    4Da han hadde talt, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut garnene til fangst."

    5Simon svarte: "Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet."

    6Da de gjorde dette, fanget de så mye fisk at garnet var nær ved å revne.

    7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

    8Da Simon Peter så det, kastet han seg ned ved Jesu knær og sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann."

    9For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6Da sa han til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så finner dere noe." De kastet det, og nå maktet de ikke å dra det inn for mengden av fisk.

    7Den disippel som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Så snart Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.

  • Matt 17:7
    70%

    7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."