Matteus 14:33
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»
Then those who were in the boat worshiped Him, saying, 'Truly You are the Son of God.'
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Men de, som vare i Skibet, kom og faldt ned for ham og sagde: Du er sandelig Guds Søn.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then those who were in the ship came and worshipped him, saying, Truly you are the Son of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then they that were in the shippe came and worshipped him sayinge: of a truth thou arte ye sonne of God.
Then they that were in ye shippe, came & fell downe before him, & sayde: Of a trueth thou art ye sonne of God.
Then they that were in the ship, came and worshipped him, saying, Of a trueth thou art the Sonne of God.
Then they that were in the shippe, came and worshypped hym, saying: of a trueth thou art the sonne of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
and those in the boat having come, did bow to him, saying, `Truly -- God's Son art thou.'
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And those who were in the boat gave him worship, saying, Truly you are the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
Then those who were in the boat worshiped him, saying,“Truly you are the Son of God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
34Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.
19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.
54Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.
54Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og alt som skjedde, ble de svært redde og sa: "Sannelig, dette var Guds Sønn."
11De urene åndene kastet seg ned for ham når de så ham og ropte: "Du er Guds Sønn!"
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
70De sa alle: "Er du da Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier det, for jeg er det."
14Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
3Han gikk ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og lærte folkemengden fra båten.
11Så trakk de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
39Da offiseren som sto der overfor ham så at han ropte slik og åndet ut, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
14Da folket så tegnet som Jesus gjorde, sa de: «Dette er virkelig profeten som skal komme til verden.»
69Vi har kommet til å tro og vite at du er Kristus, den levende Guds Sønn.»