Apostlenes gjerninger 27:39
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.
Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.
Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.
Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.
Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.
Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.
When daylight came, they did not recognize the land, but they saw a bay with a sandy beach, where they decided to run the ship aground if they could.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand hvor de håpet å kunne sette skipet på grunn, hvis det var mulig.
Men der det blev Dag, kjendte de ikke Landet; men de bleve en Vig vaer, som havde en Strandbred, paa hvilken de besluttede at sætte Skibet, om muligt.
And when it was day, they knew not the land: but they discovered a certain creek with a shore, into the which they were minded, if it were possible, to thrust in the ship.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.
And when it was day, they did not recognize the land: but they observed a certain creek with a shore, into which they planned, if it were possible, to run the ship.
And when it was day, they knew not the land: but they discovered a certain creek with a shore, into the which they were minded, if it were possible, to thrust in the ship.
Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.
Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.
Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
Whe yt was daye they knew not ye lande but they spied a certayne haven with a banke into ye which they were mynded (yf yt were possible) to thrust in the ship.
Whan it was daye, they knewe not the londe. But they spyed an hauen with a banke, in to which they were mynded (yf it were possible) to thrust in the shippe.
And when it was day, they knewe not the countrey, but they spied a certaine creeke with a banke, into the which they were minded (if it were possible) to thrust in the ship.
And when it was day, they knewe not the lande: but they spyed a certayne hauen with a banke, into the which they were mynded, yf it were possible, to thrust in the shippe.
And when it was day, they knew not the land: but they discovered a certain creek with a shore, into the which they were minded, if it were possible, to thrust in the ship.
And when the day came, they were not discerning the land, but a certain creek were perceiving having a beach, into which they took counsel, if possible, to thrust forward the ship,
And when it was day, they knew not the land: but they perceived a certain bay with a beach, and they took counsel whether they could drive the ship upon it.
And when it was day, they knew not the land: but they perceived a certain bay with a beach, and they took counsel whether they could drive the ship upon it.
And when it was day, they had no knowledge of the land, but they saw an inlet of the sea with a floor of sand, and they had the idea of driving the ship up on to it if possible.
When it was day, they didn't recognize the land, but they noticed a certain bay with a beach, and they decided to try to drive the ship onto it.
Paul is Shipwrecked When day came, they did not recognize the land, but they noticed a bay with a beach, where they decided to run the ship aground if they could.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
4Da det ble morgengry, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
22Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den en disiplene hadde reist i, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene, men at disiplene hadde dratt av sted alene.
19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.
54Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."