Apostlenes gjerninger 27:12
Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Since the harbor was unsuitable to spend the winter in, the majority decided that we should set sail, hoping to reach Phoenix, a harbor in Crete, facing southwest and northwest, to winter there.
Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og der Havnen ikke var beqvem til Vinterleie, besluttede de Fleste at fare bort ogsaa derfra, om de muligen kunde naae hen til Phoenix for at overvintre der, hvilken er en Havn paa Creta, som vender mod Sydvest og Nordvest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
And because the harbor was not suitable to winter in, the majority advised to sail from there also, if by any means they might reach Phoenix, to winter there; which is a harbor of Crete, facing southwest and northwest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised {G1012} to put to sea from thence, if by any means they could reach {G1519} Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking {G2596} north-east and {G2596} south-east.
And because the haven was not comodius to wynter in many toke counsell to departe thence yf by eny meanes they myght attayne to Phenices and there to wynter which is an haven of Candy and servith to the southwest and northwest wynde.
And for somoch as the haue was not comodious to wynter in, the more parte off them toke councell to departe thece, yf by eny meanes they might come to Phenices to wynter there, which is an hauen of Candy, towarde the Southwest and Northwest wynde.
And because the hauen was not commodious to winter in, many tooke counsell to depart thence, if by any meanes they might attaine to Phenice, there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth toward the Southwest and by West, and Northwest and by West.
And because the hauen was not commodious to wynter in, many toke counsell to depart thence, yf by any meanes they myght attayne to Phenice, & there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth towarde the southwest and northwest wynde.
¶ And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, [and there] to winter; [which is] an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
and the haven being incommodious to winter in, the more part gave counsel to sail thence also, if by any means they might be able, having attained to Phenice, `there' to winter, `which is' a haven of Crete, looking to the south-west and north-west,
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter `there; which is' a haven of Crete, looking northeast and south-east.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking north-east and south-east.
And as the harbour was not a good one in which to be for the winter, the greater number of them were for going out to sea, in order, if possible, to put in for the winter at Phoenix, a harbour of Crete, looking to the north-east and south-east.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
Because the harbor was not suitable to spend the winter in, the majority decided to put out to sea from there. They hoped that somehow they could reach Phoenix, a harbor of Crete facing southwest and northwest, and spend the winter there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
22Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
2Vi gikk om bord på et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte til sjøs; Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn.
4Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lycia.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
11Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
24og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
1Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi det til venstre, mot Syria, og gikk i land i Tyros, for der skulle skipet lossi.
10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke.
12Vi gjorde landfall i Syrakus, og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi rundt og ankom Rhegium. Etter en dag begynte en sønnavind, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
15Vi seilte derfra og kom dagen etter overfor Khios. Neste dag satte vi kurs mot Samos og ble i Trogilium. Dagen etter nådde vi Milet.
16Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, for å ikke bruke tid i Asia; for han hastet, om mulig, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
6Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
11Vi seilte da fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis.