Apostlenes gjerninger 28:2

Norsk oversettelse av Webster

De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:4 : 4 Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»
  • Rom 1:14 : 14 Jeg står i gjeld både til grekere og utlendinger, både til vise og uforstandige.
  • 1 Kor 14:11 : 11 Hvis jeg da ikke kjenner meningen av lyden, vil jeg være som en utlending for den som taler, og den som taler, en utlending for meg.
  • Kol 3:11 : 11 Her er det ikke forskjell på greker og jøde, omskjæring og forhud, barbar og skyter, slave og fri; men Kristus er alt, og i alle.
  • Apg 27:3 : 3 Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn.
  • Hebr 13:2 : 2 Glem ikke å vise gjestfrihet mot fremmede, for ved å gjøre det har noen hatt engler til bords uten å vite det.
  • 2 Kor 11:27 : 27 i slit og arbeid, i våking ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.
  • 3 Mos 19:18 : 18 Du skal ikke ta hevn eller bære nag mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
  • Rom 2:14-15 : 14 For når hedninger som ikke har loven, av natur gjør det loven krever, er de en lov for seg selv, selv om de ikke har loven. 15 De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, deres samvittighet vitner med dem, og deres tanker innbyrdes anklager eller unnskylder dem.
  • Rom 2:27 : 27 Vil da ikke den uomskårne som av naturen oppfyller loven, dømme deg som med bokstaven og omskjærelsen bryter loven?
  • Esra 10:9 : 9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Redd dem som blir ført bort til døden! Hold tilbake dem som vakler til slakten! 12 Hvis du sier: "Se, vi visste ikke dette;" vurderer ikke han som veier hjertene det? Vet ikke han som beskytter sjelen din det? Skal han ikke gi hver mann etter hans verk?
  • Matt 10:42 : 42 Og den som gir bare ett av disse små et krus kaldt vann å drikke fordi han er disippel, i sannhet, jeg sier dere, han skal slett ikke miste sin lønn."
  • Luk 10:30-37 : 30 Jesus svarte: "En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt i hendene på røvere, som både stripte ham og slo ham, og dro bort, etterlot ham halvdød. 31 Nå gikk en prest tilfeldig ned den samme veien. Når han så ham, gikk han forbi på den andre siden. 32 På samme måte en levitt også, når han kom til stedet og så ham, gikk forbi på den andre siden. 33 Men en samaritan som reiste kom dit hvor han var, og når han så ham, fikk han medynk, 34 han gikk til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Han løftet ham opp på sitt eget dyr, brakte ham til et herberge, og tok vare på ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa til ham: 'Ta deg av ham. Hva du måtte bruke mer, skal jeg betale tilbake når jeg kommer igjen.' 36 Hvem av disse tre mener du viste seg som en neste for den som falt blant røverne?" 37 Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå du og gjør likeså."
  • Joh 18:18 : 18 Tjenerne og vaktene sto der og hadde gjort opp et kullbål, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto sammen med dem og varmet seg.
  • 3 Mos 19:34 : 34 Den fremmede som bor hos dere, skal være som en av deres egne, og dere skal elske ham som dere elsker dere selv, for dere var selv fremmede i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.

  • 77%

    3Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»

    5Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.

    6De forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting galt skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager.

  • 70%

    9Da dette var skjedde, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og ble helbredet.

    10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke.

    12Vi gjorde landfall i Syrakus, og ble der i tre dager.

  • 68%

    26Men vi må strande på en øy."

    27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 68%

    14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.

    15Fra der kom brødrene, da de hørte om oss, for å møte oss så langt som til Appius’ Markedsplass og De Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot.

  • 67%

    14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.

    15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.

    16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.

    17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.

    18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.

    19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.

    20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.

  • 12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

  • 66%

    43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.

    44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene godt imot oss.

  • 65%

    6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.

    8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.

  • 18Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.

  • 41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.

  • 7De ligger nakne hele natten uten klær og har ingen dekke i kulden.

  • 64%

    3Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn.

    4Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.

  • 14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.

  • 64%

    15Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.

    16De var en mur for oss, både natt og dag, hele tiden vi passet sauene hos dem.

  • 64%

    29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.

    30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,

  • 37Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"

  • 13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 21De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.

  • 11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"

  • 12De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.

  • 39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.

  • 7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen kalte til seg Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i folkemengden, ropende:

  • 12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.

  • 7Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.

  • 38Når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?