Apostlenes gjerninger 21:31
Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.
Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å slå ham i hjel, kom det melding til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
While they were trying to kill him, news reached the commander of the Roman cohort that all Jerusalem was in uproar.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
Men der de søgte at ihjelslaae ham, kom der Budskab til den øverste Høvedsmand for Vagten, at hele Jerusalem var i Forvirring.
And as they went about to kill him, tidings came unto the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
And as they went about to kill him, news came to the chief captain of the band that all Jerusalem was in an uproar.
And as they went about to kill him, tidings came unto the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
As they went about to kyll him tydinges came vnto the hye captayne of the soudiers that all Ierusalem was moved.
But whan they wete aboute to kyll him, tydinges came to the chefe captayne of the company, that all Ierusalem was moued.
But as they went about to kill him, tydings came vnto the chiefe captaine of the band, that all Hierusalem was on an vproare.
And as they went about to kyll hym, tydynges came vnto the hye captaine of the souldiers, that all Hierusalem was in an vprore.
And as they went about to kill him, tidings came unto the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar.
and they seeking to kill him, a rumour came to the chief captain of the band that all Jerusalem hath been thrown into confusion,
And as they were seeking to kill him, tidings came up to the chief captain of the band, that all Jerusalem was in confusion.
And as they were seeking to kill him, tidings came up to the chief captain of the band, that all Jerusalem was in confusion.
And while they were attempting to put him to death, news came to the chief captain of the band that all Jerusalem was out of control.
As they were trying to kill him, news came up to the commanding officer of the regiment that all Jerusalem was in an uproar.
While they were trying to kill him, a report was sent up to the commanding officer of the cohort that all Jerusalem was in confusion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35Da han kom til trappen, ble han båret av soldatene på grunn av volden fra mengden,
36for mengden av mennesker fulgte etter og ropte: "Bort med ham!"
27Da de syv dagene nesten var fullført, oppildnet jødene fra Asia folkemengden da de så ham i tempelet, og de la hendene på ham,
28og sa: "Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle menn overalt imot folket, loven og dette stedet. Dessuten har han ført grekere inn i tempelet, og har vanhelliget dette hellige stedet!"
29For de hadde sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble dørene lukket.
9Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
10Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
21Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
7Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
30Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
31Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
16Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
23Mens de ropte og kastet sine kapper av seg, og kastet støv i luften,
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
25Da de hadde bundet ham med reimer, spurte Paulus den centurion som sto ved: "Er det lovlig for dere å piske en mann som er romer, og ennå ikke dømt?"
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
27"Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
8Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
15om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
21Alle som hørte ham, undret seg og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville gjøre ende på dem som påkalte dette navnet? Og han kom hit med den hensikt å føre dem bundet til yppersteprestene!"
38Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
29Hele byen ble fylt med forvirring, og de skyndte seg i samlet flokk til teatret, og tok med seg Gaius og Aristark, makedonerne, Paulus' reisefeller.
2Da fortalte overpresten og de ledende menn blant jødene ham om Paulus, og de tryglet ham.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
12Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
18Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
19Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"
20Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn lurer i bakhold mot ham, og de har sverget ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter på løfte fra deg."
12Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
40For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."
32Noen ropte da det ene og noen det andre, for forsamlingen var i forvirring. De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
30Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
26Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
38"Er du ikke den egypteren som for noen dager siden gjorde opprør og førte de fire tusen snikmorderne ut i ørkenen?"
20De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
5Men de jødene som ikke lot seg overbevise, samlet noen onde menn fra markedet, og samlet en folkemengde som satte byen i opprør. De stormet inn i Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket.
19Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
5Da noen av både hedningene og jødene, sammen med deres ledere, planla å mishandle dem og steine dem,