Apostlenes gjerninger 27:9
Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
Much time had been lost, and the voyage was now dangerous because it was after the Day of Atonement. So Paul warned them,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
Men der megen Tid var forløben, og Seiladsen nu var farlig, fordi endog Fasten allerede var forbi, formanede Paulus og sagde til dem:
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Now when much time had been spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was already past, Paul admonished them,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
When moche tyme was spent and saylinge was now ieoperdeous because also that we had overlonge fasted Paul put them in remembraunce
Now whan moch tyme was spent, and saylinge was now ioperdous, because that they also had fasted ouerlonge, Paul exhorted them,
So when much time was spent, and sayling was now ieopardous, because also the Fast was nowe passed, Paul exhorted them,
When much tyme was spent, & when saylyng was nowe ieopardus, because also that they had ouerlong fasted, Paul put them in remembraunce,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished [them],
And much time being spent, and the sailing being now dangerous -- because of the fast also being already past -- Paul was admonishing,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And as a long time had gone by, and the journey was now full of danger, because it was late in the year, Paul put the position before them,
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
Caught in a Violent Storm Since considerable time had passed and the voyage was now dangerous because the fast was already over, Paul advised them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lycia.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
11Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
22Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
24og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
33Mens dagen nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å ta mat, og sa: "Dette er den fjortende dag dere venter og faster uten å ha tatt noe.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
15Vi seilte derfra og kom dagen etter overfor Khios. Neste dag satte vi kurs mot Samos og ble i Trogilium. Dagen etter nådde vi Milet.
16Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, for å ikke bruke tid i Asia; for han hastet, om mulig, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
1Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi det til venstre, mot Syria, og gikk i land i Tyros, for der skulle skipet lossi.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, med tanke på å dra neste dag, og han fortsatte talen til midnatt.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
2Vi gikk om bord på et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte til sjøs; Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
11Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke.
13Men vi som hadde gått foran til skipet, seilte til Assos, for å ta Paulus ombord der, for slik hadde han bestemt, da han selv ville reise til fots.
2Etter å ha vært der og styrket dem med mange ord, kom han til Hellas.
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
11Da han hadde gått opp igjen, brøt brød, spiste, og talte med dem i lang tid, helt til daggry, og han dro.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.