Apostlenes gjerninger 23:25

Norsk oversettelse av Webster

Han skrev et brev med følgende ord:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    26"Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Felix: Hilsen.

    27"Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.

  • 80%

    22Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."

    23Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."

    24Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.

  • 76%

    29Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.

    30Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."

    31Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.

    32Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.

    33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og fremstilte Paulus for ham.

    34Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:

  • 73%

    22Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»

    23Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.

    24Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin hustru som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham angående troen på Kristus Jesus.

    25Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»

    26Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.

    27Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.

  • 73%

    13Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea og hilste på Festus.

    14Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;

    15om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.

  • 72%

    25Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.

    26Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.

    27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."

  • 71%

    1Festus kom til provinsen og dro etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.

    2Da fortalte overpresten og de ledende menn blant jødene ham om Paulus, og de tryglet ham.

    3De ba om en tjeneste mot Paulus, at han skulle kalle ham til Jerusalem, mens de planla å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.

    5"La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."

    6Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.

  • 23De skrev dette i sitt brev: "Apostlene, de eldste, og brødrene, til brødrene fra hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen!

  • 15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."

  • 70%

    17Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."

    18Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."

    19Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"

    20Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.

  • 70%

    2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Vi nyter stor fred takket være deg, og det er kommet gode ordninger til dette folket ved deg,

    3og vi tar imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takk.

    4Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.

  • 23Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.

  • 21Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."

  • 30Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.

  • 69%

    7Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.

    8Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."

  • 25Derfor syntes vi at det var best, etter at vi var blitt enige, å velge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,

  • 3Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn.

  • 17Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.

  • 23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg,

  • 30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.

  • 9Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"

  • 11Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."