Apostlenes gjerninger 23:17

Norsk oversettelse av Webster

Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 22:3 : 3 En klok mann ser faren og gjemmer seg, men de enkle går videre og lider for det.
  • Matt 8:8-9 : 8 Høvedsmannen svarte: "Herre, jeg er ikke verdig at du kommer inn under mitt tak. Si bare ett ord, så vil min tjener bli helbredet. 9 For jeg er også en mann under myndighet, med soldater under meg. Jeg sier til denne: 'Gå,' og han går; og til en annen: 'Kom,' og han kommer; og til min tjener: 'Gjør dette,' og han gjør det."
  • Matt 10:16 : 16 "Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
  • Apg 22:26 : 26 Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
  • Apg 23:23 : 23 Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    18Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."

    19Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"

    20Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.

    21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn lurer i bakhold mot ham, og de har sverget ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter på løfte fra deg."

    22Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."

    23Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."

    24Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.

    25Han skrev et brev med følgende ord:

    26"Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Felix: Hilsen.

    27"Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.

    28Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.

  • 80%

    15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."

    16Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.

  • 79%

    24befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.

    25Da de hadde bundet ham med reimer, spurte Paulus den centurion som sto ved: "Er det lovlig for dere å piske en mann som er romer, og ennå ikke dømt?"

    26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"

    27Kommandanten kom og spurte ham: "Fortell meg, er du en romer?" Han svarte: "Ja."

  • 23Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.

  • 74%

    31Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.

    32Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.

    33Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

    34Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

  • 73%

    10Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 37Da Paulus skulle føres inn i borgen, spurte han kommandanten: "Kan jeg få si noe til deg?" Kommandanten sa: "Kan du gresk?

  • 73%

    30Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."

    31Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.

  • 73%

    29Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.

    30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.

  • 72%

    16Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.

    17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.

  • 1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.

  • 33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og fremstilte Paulus for ham.

  • 71%

    14Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;

    15om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.

  • 70%

    20Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.

    21Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."

  • 17Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.

  • 70%

    7Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.

    8Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."

  • 6Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.

  • 24og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

  • 2Da fortalte overpresten og de ledende menn blant jødene ham om Paulus, og de tryglet ham.

  • 26Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.

  • 11Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

  • 23Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.

  • 11For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"

  • 19Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.

  • 7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen kalte til seg Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.

  • 5Da han kom inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham,