Daniel 3:18
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe statuen av gull du har satt opp.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe statuen av gull du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gylne bildet som du har satt opp.
Men selv om han ikke gjør det, vil vi likevel ikke tilbe dine guder eller gullstatuen du har reist, konge.
Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstatuen du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
But even if he does not, let it be known to you, O king, that we will not serve your gods or worship the golden statue you have set up.'
Men om ikke, skal du vite at vi likevel ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gullbilde du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe billedstøtten du har reist.
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.»
Og om (han) ikke (vilde, da) skal det være dig vitterligt, o Konge! at vi ikke ville ære dine Guder og ei tilbede det Guldbillede, som du haver ladet opreise.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
Men selv om han ikke gjør det, så vit, konge, at vi ikke vil tjene dine guder, og vi vil ikke tilbe gullstatuen som du har reist.
But if not, let it be known to you, O king, that we do not serve your gods, nor will we worship the golden image which you have set up.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe den gullstatuen du har satt opp.
But if{H2006} not,{H3809} be it{H1934} known{H3046} unto thee, O king,{H4430} that we will{H383} not{H3809} serve{H6399} thy gods,{H426} nor{H3809} worship{H5457} the golden{H1722} image{H6755} which thou hast set up.{H6966}
But if{H2006} not{H3809}, be it{H1934}{(H8748)} known{H3046}{(H8752)} unto thee, O king{H4430}, that we will{H383} not{H3809} serve{H6399}{(H8750)} thy gods{H426}, nor{H3809} worship{H5457}{(H8748)} the golden{H1722} image{H6755} which thou hast set up{H6966}{(H8684)}.
And though he wil not, yet shalt thou knowe (o kynge) that we will not serue thy goddes, ner do reuerece to the ymage, which thou hast set vp.
But if not, bee it knowen to thee, O King, that wee will not serue thy gods, nor worship the golden image, which thou hast set vp.
And though he will not, yet shalt thou knowe O king, that we will not serue thy gods, nor worship the golden image which thou hast set vp.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
And lo -- not! be it known to thee, O king, that thy gods we are not serving, and to the golden image thou hast raised up we do no obeisance.'
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be certain, O King, that we will not be the servants of your gods, or give worship to the image of gold which you have put up.
But if not, be it known to you, O king, that we will not serve your gods, nor worship the golden image which you have set up.
But if he does not, let it be known to you, O king, that we don’t serve your gods, and we will not pay homage to the golden statue that you have erected.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De talte og sa til kong Nebukadnesar: Måtte kongen leve evig!
10 Du, konge, har gitt et dekret om at enhver som hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
11 Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.
12 Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13 Da ble Nebukadnesar full av raseri og befalte å hente Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Så brakte de disse mennene fremfor kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det virkelig med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har satt opp?
15 Er dere nå klare, så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, til å falle ned og tilbe statuen jeg har gjort? Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks bli kastet midt i den brennende ildovnen. Og hvem er den guden som kan frelse dere fra mine hender?
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: Vi trenger ikke å svare deg i denne saken.
17 Hvis det er så, vil vår Gud, som vi tjener, kunne frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss fra dine hender, konge.
19 Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og hans ansiktsuttrykk forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han talte og befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
20 Og han befalte noen sterke menn i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21 Så ble disse mennene bundet i sine bukser, kjortler og kapper og andre klær og kastet midt i den brennende ildovnen.
22 Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært varm, drepte flammene de mennene som bar opp Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.
23 Disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet midt i den brennende ildovnen.
24 Da ble kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg raskt. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge.
25 Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå fritt omkring midt i ilden, og de er helt uskadd; og den fjerde er som en gudesønn i utseende.
26 Deretter nærmet Nebukadnesar seg inngangen til den brennende ildovnen. Han ropte og sa: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.
27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
28 Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29 Derfor gir jeg en befaling om at folk fra hvert folk, nasjon og språk, som taler noe ondt mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
30 Derpå økte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i ære i provinsen Babylon.
5 At når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist.
6 Og den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes midt i en brennende ildovn.
7 Så, da all folkemengden hørte lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, falt alle folk, nasjoner og språk ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
1 Kongen Nebukadnesar lagde en billedstatue av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i Babylons provins.
2 Deretter sendte Nebukadnesar ut bud for å samle satrapene, stattholderne, guvernørene, dommerne, skattmesterne, rådgiverne, fogdene og alle øvrighetspersonene i provinsene til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3 Da samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, dommerne, skattmesterne, rådgiverne, fogdene og alle øvrighetspersonene i provinsene seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde reist.
12 Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
5 Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
36 Dette er drømmen; og vi skal fortelle tydningen av den foran kongen.
16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder;
15 Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
16 Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle bære frem offergaver og velluktende røkelse til ham.
19 Men hvis dere vender dere bort og forlater mine lover og mine bud som jeg har satt foran dere, og går og tjener andre guder og tilber dem;
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
9 Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det ingen annen lov for dere; for dere har forberedt listige og falske ord for å si foran meg, inntil tiden forandrer seg: derfor fortell meg drømmen, og jeg skal vite at dere kan vise meg tydningen av den.
18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
9 Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.
7 Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
32 Dette bildets hode var av gull, brystet og armene av sølv, magen og lårene av bronse,
8 Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
5 Kongen svarte kaldeerne: Det har gått fra meg; hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen og tydningen av den, skal dere hugges opp i stykker, og husene deres skal bli gjort til en ruinhaug.
22 Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:
6 Men hvis du eller dine sønner vender dere bort fra meg og ikke holder mine bud og lover som jeg har gitt dere, men tjener andre guder og tilber dem,
23 hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren; eller for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer der, la Herren selv skaffen.