Esters bok 3:11
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
The king said to Haman, "The silver is given to you, as well as the people, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
Og Kongen sagde til Haman: Det Sølv skal være dig givet, Folket ogsaa, at gjøre dermed, saasom godt (synes) for dine Øine.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
And the king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
And the king{H4428} said{H559} unto Haman,{H2001} The silver{H3701} is given{H5414} to thee, the people{H5971} also, to do{H6213} with them as it seemeth{H5869} good{H2896} to thee.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto Haman{H2001}, The silver{H3701} is given{H5414}{(H8803)} to thee, the people{H5971} also, to do{H6213}{(H8800)} with them as it seemeth{H5869} good{H2896} to thee.
And the kinge sayde vnto Aman: Let the siluer be geuen the, and that people also, to do withall what pleaseth the.
And the King sayde vnto Haman, Let the siluer be thine, and the people to doe with them as it pleaseth thee.
And the king saide vnto Haman: Let the siluer be thyne, & do with that people as it pleaseth thee.
And the king said unto Haman, The silver [is] given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
and the king saith to Haman, `The silver is given to thee, and the people, to do with it as `it is' good in thine eyes.'
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said to Haman, The money is yours, and the people, to do with them whatever seems right to you.
The king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
The king replied to Haman,“Keep your money, and do with those people whatever you wish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette fremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham over alle fyrstene som var med ham.
2 Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg ned og viser ære for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3 Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4 Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
6 Men han forkastet tanken på å legge hånd på Mordekai alene, for det hadde blitt fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å ødelegge alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de pur, det vil si lodd, foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å spare dem.
9 Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens anliggender, så de kan bringe det til kongens skattkammer.
10 Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
12 Så ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen. Det ble skrevet alt som Haman befalte til kongens satraper, til guvernørene over hver provins, og til fyrstene i hvert folk, til hver provins etter dens skrift, og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13 Brev ble sendt ut med budbringere til alle kongens provinser, om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag. Dette skulle skje på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og å plyndre dem.
14 En kopi av skrivelsen, slik at forordningen skulle blir kunngjort i hver provins, ble publisert til alle folkene, så de kunne være rede på den dagen.
7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
8 Skriv også dere til jødene, som det behager dere, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring; for det skrift som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9 og la klærne og hesten overgis til en av kongens mest fornemme fyrster, slik at de kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og føre ham til hest gjennom byens gater og rope foran ham, Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre.
10 Da sa kongen til Haman, Skynd deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port: la intet unntas av alt du har sagt.
11 Da tok Haman klærne og hesten og kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gater og ropte foran ham, Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre.
4 Kongen sa, Hvem er i gården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å be kongen henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham, Se, Haman står i gården. Kongen sa, La ham komme inn.
6 Så kom Haman inn. Kongen sa til ham, Hva skal gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre? Nå tenkte Haman i sitt hjerte, Hvem kunne kongen ønske å hedre mer enn meg selv?
7 Haman sa til kongen, For den mannen som kongen ønsker å hedre,
1 Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Esther satte Mordekai over Hamans hus.
3 Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og om den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for jødenes ødeleggelse.
8 Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susan med påbud om å utrydde dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde og gjøre en forespørsel for sitt folk.
10 de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11 Samme dag ble antallet av dem som ble drept i slottet i Susa brakt for kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i slottet i Susa, og de ti sønnene til Haman; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Nå, hva er din bønn? Den skal bli oppfylt for deg: eller hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
14 Kongen befalte at det skulle gjøres slik: og det ble gitt ut et dekret i Susa; og de hengte Hammans ti sønner.
11 Haman fortalte dem om æren av sin rikdom, mengden av sine barn og alt som kongen hadde hedret ham med, og hvordan han hadde opphøyet ham over fyrstene og tjenerne til kongen.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden til alle jødene, hadde planlagt mot jødene for å utrydde dem, og hadde kastet Pur, det vil si loddet, for å fortære dem og utrydde dem;
25 men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
3 Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg, selv om det gjelder halve riket.
4 Esther sa: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg har forberedt for ham i dag.
5 Da sa kongen: La Haman skynde seg, så det kan bli gjort som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festmåltidet som Esther hadde forberedt.
11 I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
6 Ester svarte: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage. Men Haman stod opp for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8 Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
9 Da sa Harbona, en av kongens hoffmenn: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som talte vel om kongen, står i Hamans hus. Kongen sa: Heng ham der.
10 Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
21 Ordene behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memukans ord:
18 Hva enn dere eller brødrene deres finner godt å gjøre med resten av sølvet og gullet, gjør dere etter deres Guds vilje.
1 Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,