Esters bok 7:3
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
Dronning Ester svarte: Hvis jeg har funnet nåde hos deg, konge, og hvis du synes det er godt, så ber jeg om mitt liv og mitt folks liv som svar på min bønn og mitt ønske.
Ester dronningen svarte og sa: Om jeg har funnet nåde for deg, konge, og om det er til kongens behag, la mitt liv bli spart som min bønn, og mitt folk som min lengsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
Queen Esther replied, "If I have found favor in your eyes, O king, and if it pleases the king, grant me my life—this is my request—and spare my people—this is my petition.
Dronning Ester svarte: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis kongen finner det godt, la meg få beholde livet, det er min bønn. Og la mitt folk få leve, det er mitt ønske.»
Og Dronning Esther svarede og sagde: Dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, o Konge! og dersom (det synes) Kongen godt (at være), da gives mig mit Liv for min Bøns Skyld, og mit Folk for min Begjærings Skyld.
Then ther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my requt:
Da svarte dronning Ester og sa: Hvis jeg har funnet nåde i ditt øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Then Queen Esther answered and said, If I have found favor in your sight, O king, and if it pleases the king, let my life be spared at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030} and said,{H559} If I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} O king,{H4428} and if it please{H2895} the king,{H4428} let my life{H5315} be given{H5414} me at my petition,{H7596} and my people{H5971} at my request:{H1246}
Then Esther{H635} the queen{H4436} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, If I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in thy sight{H5869}, O king{H4428}, and if it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let my life{H5315} be given{H5414}{(H8735)} me at my petition{H7596}, and my people{H5971} at my request{H1246}:
Hester ye quene answered and sayde: Yf I haue founde grace in thy sighte (O kynge) and yf it please the kynge, then graunte me my lyfe at my desyre and my people for my peticions sake:
And Ester the Queene answered, and said, If I haue found fauour in thy sight, O King, and if it please the King, let my life be giuen me at my petition, and my people at my request.
And Esther the queene aunswered, and saide: If I haue found grace in thy sight O king, and if it please the king, then graunt me my lyfe at my desire, and my people for my petitions sake.
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
And Esther the queen answereth and saith, `If I have found grace in thine eyes, O king, and if to the king `it be' good, let my life be given to me at my petition, and my people at my request;
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen, answering, said, If I have your approval, O king, and if it is the king's pleasure, let my life be given to me in answer to my prayer, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, "If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request.
Queen Esther replied,“If I have met with your approval, O king, and if the king is so inclined, grant me my life as my request, and my people as my petition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, overfor inngangen til huset.
2 Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
3 Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg, selv om det gjelder halve riket.
4 Esther sa: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg har forberedt for ham i dag.
5 Da sa kongen: La Haman skynde seg, så det kan bli gjort som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festmåltidet som Esther hadde forberedt.
6 Kongen sa til Esther under vinfesten: Hva er din bønn? Det skal bli gitt deg. Og hva er din forespørsel? Selv til halve riket skal det bli gjort.
7 Da svarte Esther og sa: Min bønn og min forespørsel er:
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg skal forberede for dem, så vil jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
1 Så kom kongen og Haman til festmåltidet hos dronning Ester.
2 Kongen sa igjen til Ester på den andre dagen under vinfesten: Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal bli oppfylt. Hva enn du ber om, selv om det er halve kongeriket, skal det bli gjort.
3 Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
4 Da rakte kongen ut gullsepteret til Esther. Så reiste hun seg og stod foran kongen.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger?
7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
4 for vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som tjenere og tjenestepiker, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
6 Ester svarte: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage. Men Haman stod opp for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8 Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
10 Da talte Ester til Hatak og ga ham en beskjed til Mordekai.
11 Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Ikke tro at du alene av alle jøder vil slippe unna, bare fordi du er i kongens hus.
14 For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
15 Da ba Ester dem svare Mordekai:
16 Gå og samle alle jødene som er i Susan, og hold faste for meg. Spis eller drikk ingenting i tre dager, natt og dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg skal omkomme, så gjør jeg det.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i slottet i Susa, og de ti sønnene til Haman; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Nå, hva er din bønn? Den skal bli oppfylt for deg: eller hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
15 Da tiden kom for Ester, Abikhajils datter, onkel Mordekais datter, som han hadde tatt til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og vokteren av kvinnene, hadde anbefalt. Ester vant velvilje i øynene til alle som så henne.
16 Ester ble ført inn til kong Xerxes i den kongelige palass i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det syvende året av hans regjeringstid.
17 Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og velvilje hos ham mer enn alle de andre jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18 Kongen holdt en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; og han skjenket benådninger til provinsene og ga gaver, i henhold til kongens rikdom.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og om den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for jødenes ødeleggelse.
8 Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susan med påbud om å utrydde dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde og gjøre en forespørsel for sitt folk.
9 Jenta behaget ham og fant nåde hos ham, og han ga henne raskt det som trengtes til renselsen, sammen med hennes rasjoner, og de syv jomfruene som var bestemt å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og jomfruene til den beste delen av kvinnenes hus.
1 Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
4 Den av jomfruene som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vashti. Dette syntes kongen godt om, og han gjorde det slik.
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
19 Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den skrives ned blant persernes og medernes lover, så den ikke kan forandres, at Vashti ikke mer kommer foran kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
11 Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
5 Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde og hvorfor det var slik.
7 Haman sa til kongen, For den mannen som kongen ønsker å hedre,
29 Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med all autoritet for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
25 men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
31 for å bekrefte disse dagene av Purim i deres fastsatte tider, i samsvar med det Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde bestemt for seg selv og for deres etterkommere, i saken om fastene og deres rop.
3 Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;