Nehemja 2:7
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
Moreover I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} let letters{H107} be given{H5414} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the River,{H5104} that they may let me pass through{H5674} till I come{H935} unto Judah;{H3063}
Moreover I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let letters{H107} be given{H5414}{(H8799)} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the river{H5104}, that they may convey me over{H5674}{(H8686)} till I come{H935}{(H8799)} into Judah{H3063};
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Further, I said to the king, If it is the king's pleasure, let letters be given to me for the rulers across the river, so that they may let me go through till I come to Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.
9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, da vin stod foran ham, at jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke før vært trist i hans nærvær.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
20 Hva mer som måtte være nødvendig for din Guds hus, utover hva du kan gi, ta det fra kongens skattkammer.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir en forordning til alle kasserere som er bortenfor elven, at hva enn Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, krever av dere, det skal gjøres med all flid,
22 opp til hundre talenter sølv, hundre måter hvete, hundre bad vin, og hundre bad olje, og salt uten noen fastsatt mengde.
6 Derfor, Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere fra Afarsakittene, hold dere unna derfra.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes gav til Esra presten, den skriftlærde, skriftlærden av Herrens bud og Hans statutter til Israel:
12 Artaxerxes, kongens konge, til Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, fullstendig og så videre.
13 Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
14 Dere er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke angående Juda og Jerusalem i samsvar med loven fra din Gud som er i din hånd,
15 og for å bære sølv og gull, som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
6 Kopien av brevet som Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og hans ledsagere afarsakittene, som var på andre siden av elven, sendte til kong Dareios;
7 de sendte et brev til ham, der det sto skrevet: Til kong Dareios, all fred.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
36 De overleverte kongens befalinger til kongens satraper og landshøvdingene bortenfor elven: og de støttet folket og Guds hus.
10 og de andre folkene som den store og edle Osnappar hadde ført bort og bosatt i byen Samaria, og andre steder bortenfor elven, og så videre.
11 Dette er en kopi av brevet de sendte til kong Artaxerxes: "Dine tjenere, mennene hinsides elven, og så videre.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
17 [Så] sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, og resten av deres kamerater som bor i Samaria og andre steder bortenfor elven: Fred, og så videre.
18 Brevet som dere sendte til oss, er blitt tydelig lest for meg.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
17 Så, hvis det virker godt for kongen, la det bli foretatt et søk i kongens skattekammer som er der i Babylon om det faktisk finnes en forordning fra Kyros kongen om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sin beslutning angående denne saken.
17 Jeg sendte dem til Iddo, høvdingen i stedet Kasifia, og sa hva de skulle fortelle Iddo og hans brødre Netinimene, i stedet Kasifia, at de skulle bringe oss tjenere til huset til vår Gud.
13 Deretter gjorde Tattenai, guvernøren på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere som kong Darius hadde sendt, i samsvar med all iver.
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,
6 denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt; og kongen gav ham alt han ba om, etter Herrens hans Guds hånd over ham.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5 Min Gud la dette i mitt hjerte: å samle sammen adelsmennene, lederne og folket, for å la dem registreres etter slekt. Jeg fant slektboken til de som først hadde kommet tilbake, og jeg fant skrevet der:
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
8 Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på følgende måte:
2 overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
2 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.