Nehemja 2:6
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen spurte meg – mens dronningen satt ved siden av ham –: Hvor lenge varer reisen, og når kommer du tilbake? Da syntes kongen det var godt å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, med dronningen som satt ved siden av ham, spurte meg: 'Hvor lenge vil reisen din vare, og når planlegger du å komme tilbake?' Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du vende tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du vende tilbake? Da det gledet kongen å sende meg, oppga jeg en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen spurte meg mens dronningen satt ved hans side: «Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du returnere?» Kongen gav sin tillatelse til å sende meg, og jeg avtalte en tid med ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Then the king, with the queen sitting beside him, asked me, "How long will your journey take, and when will you return?" It pleased the king to send me, so I set a time.
Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
Da sagde Kongen til mig, og Dronningen, som sad hos ham: Hvor længe skal din Reise vare, og naar vil du komme igjen? og det syntes Kongen godt, og han sendte mig hen, og jeg satte ham en bestemt (Tid).
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy joury be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen sa til meg, mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Kongen syntes det var godt å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
And the king said to me, (the queen also sitting beside him,) How long will your journey be? And when will you return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved hans side): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Så fant det nåde i kongens øyne å sende meg. Og jeg satte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du komme tilbake? Så det gledet kongen å sende meg, og jeg ga ham en bestemt tid.
And the king{H4428} said{H559} unto me (the queen{H7694} also sitting{H3427} by him,){H681} For how long shall thy journey{H4109} be? and when wilt thou return?{H7725} So it pleased{H3190} the king{H4428} to send{H7971} me; and I set{H5414} him a time.{H2165}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto me,(the queen{H7694} also sitting{H3427}{(H8802)} by him{H681},) For how long shall thy journey{H4109} be? and when wilt thou return{H7725}{(H8799)}? So it pleased{H3190}{(H8799)}{H6440} the king{H4428} to send{H7971}{(H8799)} me; and I set{H5414}{(H8799)} him a time{H2165}.
And ye kynge sayde vnto me, & so dyd the quene yt sat by him: How loge shal thy iourney cotynue, and wha wilt thou come agayne? And it pleased ye kynge to sende me, and I set him a tyme,
And the King sayd vnto me, (the Queene also sitting by him) How long shall thy iourney be? & when wilt thou come againe? So it pleased the King, and he sent me, and I set him a time.
And the king sayd vnto me (the queene his wyfe sitting by him:) Howe long shal thy iourney continue, and when wilt thou come againe? And it pleased the king to sende me, and I set him a time,
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king saith to me (and the queen is sitting near him), `How long is thy journey? and when dost thou return?' and it is good before the king, and he sendeth me away, and I set to him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said to me (the queen being seated by his side), How long will your journey take, and when will you come back? So the king was pleased to send me, and I gave him a fixed time.
The king said to me (the queen was also sitting by him), "For how long shall your journey be? And when will you return?" So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Then the king, with his consort sitting beside him, replied,“How long would your trip take, and when would you return?” Since the king was pleased to send me, I gave him a time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.
9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, da vin stod foran ham, at jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke før vært trist i hans nærvær.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,
6 Derfor, Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere fra Afarsakittene, hold dere unna derfra.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
12 Artaxerxes, kongens konge, til Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, fullstendig og så videre.
13 Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
14 Dere er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke angående Juda og Jerusalem i samsvar med loven fra din Gud som er i din hånd,
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
11 Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
17 [Så] sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, og resten av deres kamerater som bor i Samaria og andre steder bortenfor elven: Fred, og så videre.
17 Så, hvis det virker godt for kongen, la det bli foretatt et søk i kongens skattekammer som er der i Babylon om det faktisk finnes en forordning fra Kyros kongen om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sin beslutning angående denne saken.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
2 satt kong Ahasverus på sin trone i kongeriket, som var i borgen Susa.
13 Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir en forordning til alle kasserere som er bortenfor elven, at hva enn Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, krever av dere, det skal gjøres med all flid,
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
13 Deretter gjorde Tattenai, guvernøren på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere som kong Darius hadde sendt, i samsvar med all iver.
4 Den av jomfruene som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vashti. Dette syntes kongen godt om, og han gjorde det slik.
6 Kopien av brevet som Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og hans ledsagere afarsakittene, som var på andre siden av elven, sendte til kong Dareios;
11 Dette er en kopi av brevet de sendte til kong Artaxerxes: "Dine tjenere, mennene hinsides elven, og så videre.
6 Han ble bortført fra Jerusalem sammen med de fangene som ble bortført med Konja, Juda-kongen, som Nebukadnesar, Babylons konge, hadde bortført.
11 Slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og bygger det huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg forlater det for å møte dere?
16 Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
21 Ordene behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memukans ord:
4 Han viste fram de rike skattene i sitt strålende kongerike og æren av sin opphøyde majestet i mange dager, hele hundre og åtti dager.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
15 Da ba Ester dem svare Mordekai:
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
21 Gi nå påbud om at disse mennene skal stanse, slik at denne byen ikke bygges før det kommer befaling fra meg.
1 Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
13 gikk hun inn til kongen på denne måten: Alt hun ønsket å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus ble gitt henne.